HR-1991-352-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-04 |
| Publisert: | HR-1991-00352k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 352 K/1991, jnr. 273/1991 |
| Parter: | A (advokat Knut Aaby) mot B (advokat Geirr Frønes). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41 |
I ankesak for Agder lagmannsrett blant annet om samværsrett til partenes to fellesbarn, krevet A allerede i ankeerklæringen at det skulle oppnevnes sakkyndig i saken. B motsatte seg da ikke slik oppnevning, men anså den unødvendig. I prosesskriv 4. mars 1991 begrunnet A kravet om sakkyndig slik: ".., da saken er komplisert. Det er derfor viktig å få oppnevnt sakkyndig(e) snarest mulig slik at en nå får en riktigst mulig avgjørelse i saken i forhold til barna..." I prosesskriv 3. april gjentok A kravet om sakkyndige og viste til at sakens komplikasjoner blant annet bestod i "...store motsetningsforhold mellom foreldrene." B ga i brev 10. mai til Agder lagmannsrett til kjenne at han etter hvert var kommet til at han ville motsette seg oppnevning av sakkyndige. Agder lagmannsrett traffødt xx.xx.1991 slik enstemmig beslutning: "Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndig tas ikke tilfølge." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg fordi hun mener at forholdet mellom mor og barna bør belyses bedre før saken om mors samværsrett behandles for lagmannsretten. Hun hevder at saken har fått en klar slagside i hennes disfavør siden byretten avslo å oppnevne sakkyndige, mens motparten hadde engasjert sin egen sakkyndig. Hun mener også at det dype motsetningforholdet mellom foreldrene, som fortsatt vil gå ut over barna, tilsier at det oppnevnes sakkyndig. Noen formell påstand har hun ikke nedlagt, men det er krevet saksomkostninger i kjæremålet.
B har tatt til motmæle og vist til at det er barneloven hovedregel at sakkyndige ikke skal oppnevnes. Det bestrides at han hadde engasjert noen egen sakkyndig for byretten. Det vil bli en omfattende vitneførsel for lagmannsretten - slik det også var for byretten - og denne vil gi retten et fullgodt vurderingsgrunnlag. En sakkyndig vurdering vil gå langt utenfor det tvisten i dag gjelder.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler den kjærende part kr. 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Ved byrettens dom ble faren tilkjent omsorgen og foreldreansvaret for de to fellesbarna, mens moren ble tilkjent en begrenset samværsrett. Hun har i anken krevet at foreldreansvaret bør være felles og at hun minst får vanlig samværsrett, mens faren i motanken har krevet at moren ikke får samværsrett. At faren skal ha den daglige omsorg er således rettskraftig avgjort.
Det følger av barneloven §41 at det må foreligge et særlig behov for å oppnevne sakkyndig(e) i saker etter loven, og at det vil bero på et konkret skjønn om et slikt behov er til stede, jf. blant annet kjennelse i Rt-1987-703. Utvalget kan ikke se at det foreligger et slikt behov i nærværende sak, og viser til den begrunnelse som lagmannsretten har gitt.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.