HR-1991-371-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-18 |
| Publisert: | HR-1991-00371k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 371 K/1991, jnr 194/1991 |
| Parter: | Gerd Christensen (advokat Trygve Undem) mot Peder Sand (advokat John Heitmann). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §181 |
Stavanger skifterett avsa 12. april 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Boets faste eiendom, gnr. 28 bnr. 178 i Stavanger selges gjennom Stavanger skifterett.
2. Peder Sand tilpliktes å betale kr. 3.000,- pr. måned i husleie fra 1. oktober 1988 til boet. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Gerd Christensens krav om refusjon av utlegg tas ikke til følge.
4. Peder Sands krav om refusjon av utlegg tas ikke til følge.
5. Peder Sand tilpliktes å erstatte Gerd Christensens saksomkostninger med kr. 25.000,-, samt rettens gebyr kr. 8.750.- innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Peder Sand anket skifterettens dom til Gulating lagmannsrett.
For lagmannsretten inngikk partene rettsforlik. I rettsforlikets punkt 6 heter det:
"Hver part dekker sine saksomkostninger for lagmannsretten. Det overlates til lagmannsretten etter skjønn, jfr. tvistemålsloven §175, å avgjøre fordelingen av partenes saksomkostninger for skifteretten."
Lagmannsretten avgjorde at hver av partene skulle dekke sine saksomkostninger for skifteretten.
Gerd Christensen har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har gjort gjeldende at at en korrekt saksomkostningsavgjørelse ville medført at skifterettens avgjørelse ble stående ved lag. Lagmannsrettens avgjørelse bygger på feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Skjønnsutøvelsen er vilkårlig. Lagmannsrettens bedømmelse av at den ene part ikke var mere å legge til last enn den andre, er lite dekkende for realiteten. Hun hevder lojalt å ha fulgt opp det rettsforliket som ble inngått for byretten. De forhold hun eventuelt kan klandres for, er bagatellmessige i sammenhengen. Omkostningsavgjørelsen fremstår som et godkjennelsesstempel på motpartens massive selvtekt. Fra hennes side var det ikke mere som kunne gjøres for å få skiftet gjennomført. Reelt sett har hun vunnet sakens hovedstridsspørsmål, og burde vært tilkjent saksomkostninger.
Gerd Christensen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Peder Sand tilpliktes å erstatte Gerd Christensen sakens omkostninger for skifteretten.
Subsidiært:
Gulating lagmannsretts omkostningsavgjørelse i ankesak nr. 201/1989 oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfelle:
Peder Sand tilpliktes å erstatte Gerd Christensen sakens omkostninger for kjæremålsutvalget."
Peder Sand har tatt til motmæle i kjæremålet. Han har vist til at Gerd Christensen selv foranlediget stopp i salgsarbeidet ved at hun sammen med sine sønner tok gjenstander fra boet. Det har hele tiden vært klart at salgsarbeidet kunne fortsette så snart gjenstandene ble bragt tilbake. Det var hennes unnlatelse av å bringe tingene tilbake som stanset salgsarbeidet. Det inngåtte rettsforliket ga Peder Sand medhold på de vesentligste punkter. Økonomisk sett var det leiekravet som betydde mest. Gjennom rettsforliket ble leiekravet frafalt. Peder Sands avkall på forkjøpsretten innebar mere en følelsesmessig enn en økonomisk innrømmelse. Dessuten var det han som tok initiativet til forliket.
Peder Sand har nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsretts kjennelse i ankesak 201/89, slutningens pkt. 2 stadfestes og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I det foreliggende tilfelle har lagmannsretten ikke avgjort saken ved dom eller dermed likestilt kjennelse, og tvistemålsloven §181 annet ledd annet punktum får ikke anvendelse. Utvalget kan med andre ord også prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse.
Om saksomkostningene for skifteretten sier lagmannsretten bl.a.:
"Til saksomkostningsspørsmålet skal lagmannsretten bemerke:
Hver av partene bør bære sine omkostninger også for skifteretten. Den sak rettsforliket gjelder, fremstår for lagmannsretten som hovedsaklig basert på personlige uoverenstemmelser mellom partene. Uoverenstemmelser som har bygget seg opp over tid og som har gjort det umulig å komme fram til praktiske løsninger på de ivolverte spørsmål. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for at den ene part i så henseende er mer å legge til last enn den andre, heller ikke mht. at saken har trukket i langdrag.
Innholdet i rettsforliket innebærer at hver av partene har måtte gjøre innrømmelser i forhold til sine prinsipale krav. Sett under ett ser lagmannsretten det slik at hver av partene i så måte har måttet gi og ta i tilnærmet likt omfang."
Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt etter at prosessfullmektigene hadde holdt sine innledningsforedrag, og - etter at forliket var inngått - også hadde hatt ordet om saksomkostningsspørsmålet. Den kjærende part finner lagmannsrettens skjønnsutøvelse både vilkårlig og urimelig. Det er imidlertid ikke i kjæremålet anført noe som gir utvalget grunnlag for å fravike den bevisvurdering som lagmannsretten bygger på, og utvalget finner heller ikke at lagmannsretten har gjort andre feil.
Den kjærende part må dekke den annen parts saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 2000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gerd Christensen til Peder Sand 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.