HR-1991-377-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-19 |
| Publisert: | HR-1991-00377k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 377 K/1991, nr. 179/1991 |
| Parter: | A (advokat Bjørn Eystein Torkildsen) mot B (advokat Carsten Mellbye). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §357, Ektefelleloven (1927) §54, §359, §362 |
Under skiftet av A og Bs separasjonsbo avsa Oslo skifterett 9 mai 1988 kjennelse som avgjorde partenes tvister. Kjennelsen ble påanket til Eidsivating lagmannsrett, som 28. januar 1991 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Ved skifte mellom B og A legges til grunn at det ikke foreligger gyldig ektepakt mellom partene slik at felleseiet likedeles.
Stereoanlegg, TV m.v. tilhører A.
2. Hver av partene uttar forlods verdien av de biler de innbragte, BMW 1979 modell og Opel Kadett 1980 modell.
For øvrig tas A krav om forlods uttak etter ektefelleloven §54, fjerde ledd ikke til følge.
3. A betaler vederlag til C for bruk av boets leilighet i X, fra samlivsbruddet 1. august 1987, med halvparten av leilighetens markedsleie, med tillegg av 15 % rente til betaling skjer.
4. A betaler saksomkostninger for skifteretten til det offentlige med 12.150,- - tolvtusenetthundreogfemti - kroner og for lagmannsretten til B med 48.060,- - førtiåttetusenogseksti - kroner.
5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
For ordens skyld pekes på at "ektefelleloven" i domsslutningens punkt 2 er feilskrift for "ekteskapsloven".
A fremsatte ved prosesskrift av 4. februar 1991 begjæring om at lagmannsretten måtte rette domslutningens punkt 2 for så vidt gjelder angivelsen av den bil som han brakte med seg ved ekteskapets inngåelse 31. august 1985. Under henvisning til saksdokumentene anførte han at BMW 1979 modellen var solgt før partene giftet seg, mens det var en BMW 1984 modell som han brakte med seg. Ved beslutning av 8. april 1991 nektet lagmannsretten å rette domsslutningen.
A har deretter påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt gjelder domsslutningens punkt 2. I denne forbindelse er også saksomkostningsavgjørelsen i domsslutningens punkt 4 angrepet. B har anført at anken må avvises, men har ellers erklært aksessorisk motanke.
A har nedlagt slik påstand:
"I Hovedanken
1. Ved skifte mellom B og A skal hver av partene utta forlodds verdien av de biler de innbragte, nemlig henholdsvis en Opel Kadett 1980 modell og en BMW 1984 modell.
I motanken
2. A frifinnes.
I begge tilfelle
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten, men den ankende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
B har nedlagt slik påstand:
"I. Anken avvises
II. I hovedanken:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Subsidiært: saken hjemvises til Eidsivating lagmannsrett for ny pådømmelse forsåvidt angår slutningens pkt. 2, 1. avsnitt.
III. I Motanken:
BMW 1979 modell og Opel Kadett 1980 modell omfattes av felleseiet og skal likedeles.
IV. Saksomkostninger:
I samtlige tilfeller: B tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Påstanden om avvisning av anken er i anketilsvaret og motankeerklæringen begrunnet slik:
"Som anført av den ankende part, A, nederst på side 2 i anken, er ankegjenstandens verdi i denne saken kr. 75.000,-.
I følge tvistemålsloven §357 er kravet til ankesum ved anke til Høyesterett kr. 100.000,-, jfr. lov av 24. august 1990 nr. 54 om endringer i rettergangslovgivningen. Loven trådte i kraft den 1. januar 1991 og gjelder for saker der den avgjørelse som angripes er truffet etter ikrafttredelsestidspunktet, jfr. loven pkt. IX. Lagmannsrettens dom er avsagt den 28. januar 1991 og således etter ikrafttredelsestidspunktet.
Det synes ikke som om den ankende part har fremsatt søknad om anke uavhengig av ankegjenstandens verdi.
Ankemotparten vil imidlertid likevel bemerke at denne saken ikke anses å være av en slik karakter, hverken prisipielt eller på annen måte, at det foreligger grunnlag for å fremme anken.
Etter ankemotpartens oppfatning må anken på denne bakgrunn bli å avvise på grunn av manglende prosessforutsetninger."
Hertil bemerker den ankende part i tilsvaret til motankeerklæringen:
"I anledning ankemotpartens tilsvar og motanke til Høyesterett 2. mai 1991 i ovennevnte sak bemerkes pva. den ankende part til II. Avvisningsspørsmålet at når det i ankeerklæringen er nøyd med å fastslå at det punkt i Eidsivating lagmannsretts dom som påankes, iht. de fremlagte bilag representerer en differanse på ca kr. 75.000,- skyldes det at vi ikke hadde registrert at kravet til ankesum ved anke til Høyesterett var forhøyet til kr. 100.000,- og derfor ikke hadde behov for å finregne på verdien.
Slik finregning kan i hvert fall gjøres på to måter - enten ved å finne ut hva den BMW 1979 modell som den ankende part solgte den 23. mai 1984 for kr. 80.000, ville vært verd da partene inngikk ekteskapet den 31. august 1985, og trekke det fra den daværende verdien av den BMW 1984 modell han hadde kjøpt 2. mars 1985 av C for kr. 155.000,- eller ved å trekke salgssummen for 1979 modellen i 1984 fra nybilprisen på 1984 modellen.
Fordi de siste lettest lar seg gjennomføre i praksis, har vi av forhandleren fått opplyst at nybilprisene i 1984 på BMW 323 I var fra ca kr. 180.000,- og oppover, avhengig av bilens nærmere spesifikasjoner.
Uten å måtte gå mer i detalj omkring den aktuelle bilens nærmere spesifikasjoner, vil det derfor hevdes at en riktig beregning av verdidifferansen mellom de angjeldende kjøretøyer i hvert fall er kr. 100.000,-.
Subsidiært søkes samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi, fordi saken har stor betydning for den ankende part, hvilket fremgår med all ønskelig tydelighet av de dokumenter som er fremlagt for skifte- og lagmannsrett, jfr. tvistemålsloven §359."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at anken må avvises fordi den gjelder en verdi under kr. 100.000,- jf. tvistemålsloven §357. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning er det mest naturlig å beregne verdien slik at man fra innkjøpsprisen for BMW 1984 modellen i 1985, kr. 155.000,- trekker salgsummen for BMW 1979 modellen i 1984, kr. 80.000,-. Anken gjelder da en verdi på kr. 75.000,-.
Man finner ikke grunn til å tillate anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Når anken nektes fremmet, faller den aksessoriske motanke bort, jf. tvistemålsloven §362 annet ledd.
Saksomkostninger tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2.000,- - tutusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.