HR-1991-390-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-01 |
| Publisert: | HR-1991-00390k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 390 K/1991, jnr. 234/1991 |
| Parter: | Y (advokat Tom L Urdahl) mot X S 1. |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §408, §404, Barneloven (1981) §17 |
Hammerfest byrett avsa 24. oktober 1970 dom med slik domsslutning: "Y, født xx.xx.1940, Z i Æ, kjennes å være far til det guttebarn X fødte den 18/7 1969."
Ved begjæring av 12. mars 1990 til Hammerfest herredsrett har Y begjært saken gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 nr. 6. Ved herredsrettens kjennelse av 22. mars 1990 ble begjæringen forkastet. Y påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som i kjennelse av 3. august 1990 opphevet herredsrettens kjennelse fordi barnet ikke var gjort til part i saken, jf. barneloven §17 første ledd. Etter at barnet, S 1, var brakt inn i saken, avsa herredsretten 8. januar 1991 ny kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæringen fra Y forkastes." Y påkjærte herredsrettens kjennelse til lagmannsretten som 20. mars 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse avvises." Lagmannsretten la, i motsetning til herredsretten, til grunn at tremånedersfristen i tvistemålsloven §408 første ledd gjaldt i farskapssaker, og at denne fristen var oversittet. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil og at denne kan ha hatt betydning for realitetsavgjørelsen i saken. Blant nye bevis var de opplysninger som hadde fremkommet i telefonsamtale mellom kjærende part og kjæremotpart nr. 1, samt mellom kjæremotpart nr. 1 og advokat Urdahl og mellom vitnet V 1 og advokat Urdahl. Manglende bevisopptak er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Det vises i den forbindelse til at lagmannsretten i sine premisser overhodet ikke har behandlet kravet om bevisopptak. Men når lagmannsretten har valgt å la kjæremotparten fremkomme med et skriftlig bevis som burde vært innhentet i form av bevisopptak, vil Y hevde at det er en saksbehandlingsfeil når bevisopptak ikke er foretatt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 20. mars 1991 oppheves."
Kjæremålet er forkynt for X og S 1 som ikke har inngitt tilsvar.
Høyesterett kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens kjennelse avsagt etter kjæremål. Da herredsrettens kjennelse innebar en realitetsavgjørelse, mens lagmannsrettens kjennelse gikk ut på avvisning av saken, gjelder ikke begrensningene i tvistemålsloven §404 for utvalgets kompetanse i denne sak.
Den kjærende part har påstått at det foreligger saksbehandlingsfeil fra lagmannsretten som skulle ha avholdt bevisopptak for avhør av vitner.
I erklæringen til lagmannsretten om kjæremål, var det ikke fremsatt begjæring om bevisopptak. Det var bare gjort gjeldende at det forelå saksbehandlingsfeil fra herredsretten som hadde avgjort begjæringen uten avhør av oppgitte vitner.
Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at lagmannsretten her har begått noen saksbehandlingsfeil. Det er heller ikke grunnlag for å konstatere noen annen saksbehandlingsfeil fra lagmannsretten.
Utvalget kan videre ikke se at det foreligger noen feil fra lagmannsrettens side når den - med hjemmel i tvistemålsloven §408 første ledd - har funnet at begjæringen om gjenopptagelse måtte avvises da loven frist her var oversittet. Utvalget tiltrer den lovtolking og bevisbedømmelse som lagmannsretten her har foretatt.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.