HR-1991-401-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-23 |
| Publisert: | HR-1991-00401k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 401 K/1991, jnr. 291/1991 |
| Parter: | Angelika Liepelt (advokat Arild Øvergård) mot Staten v/Sosialdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokatfullmektig Frode Innjord). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §7, §12, §14 |
Oslo byrett avsa 15. oktober 1990 dom i sak om gyldigheten av oppsigelse av Angelika Liepelt fra stilling ved Rikshospitalet med slik domsslutning: "
Staten ved Sosialdepartementet frifinnes." Angelika Liepelt påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. I ankeerklæringen krevde hun oppnevnt medisinske sakkyndige for å vurdere i hvilken grad hun var blitt mobbet i arbeidsforholdet. I prosesskrift av 19. april 1991 har hun foreslått følgende mandat for de sakkyndige:
"1. Det gis på basis av bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven jfr. særlig §7, §12 og §14, en vurdering av hvorvidt det arbeidsmiljø Angelika Liepelt har hatt på Rikshospitalet har vært fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha hatt innvirkning på Angelika Liepelts fysiske og psykiske helse og velferd. I denne undersøkelse må ikke bare det nåværende arbeidsmiljø klarlegges, men også såvidt mulig det arbeidsmiljøet Angelika Liepelt tidligere har hatt ved Rikshospitalet.
2. Angelika Liepelts nåværende arbeidsevne vurderes.
3. Dersom det konstateres svikt i hennes arbeidsevne, redegjøres for den mulige betydning arbeidsmiljøet har hatt for dette.
4. Samtlige av sakens dokumenter forutsettes oversendt den sakkyndige på vanlig måte. Innhenting av tilleggsopplysninger kan skje ved direkte henvendelse til Rikshospitalet, medarbeidere/tidligere medarbeidere eller Angelika Liepelts lege.
5. Den sakkyndige forutsettes å møte under hovedforhandlingen for å kunne supplere sine skriftlige uttalelser."
Staten v/Sosialdepartementet foreslo følgende mandat for de sakkyndige:
"1. Det gis en begrunnet uttalelse om de faktorer ved Rikshospitalets arbeidsmiljø som kan ha hatt innvirkning på Angelika Liepelts fysiske og psykiske helse og hennes evne til å utføre arbeidet tilfredsstillende.
Uttalelsen skal såvidt mulig omfatte samtlige avdelinger hvor Liepelt har arbeidet.
2. Som den ankende parts pkt. 4.
3. Som den ankende parts pkt. 5."
Lagmannsretten v/forberedende dommer har i brev av 31. mai 1991 besluttet:
"Lagmannsretten kan ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for å oppnevne sakkyndige for å vurdere den ankende parts arbeidsmiljø på Rikshospitalet.
Spørsmålet og dets betydning må vurderes av retten på grunnlag av bevisførselen på vanlig måte.
Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige tas således ikke til følge."
Angelika Liepelt har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes å være feil av lagmannsretten å legge til grunn at de sakkyndige bare skal vurdere hennes arbeidsmiljø på Rikshospitalet. Det de sakkyndige skal vurdere er arbeidsmiljøet og den innvirkning dette eventuelt har hatt på hennes arbeidsevne og arbeidsprestasjon. På bakgrunn av blant annet den mobbing som skal ha funnet sted anses det nødvendig å oppnevne sakkyndige. Hun vil eventuelt ikke ha innvendinger mot at de sakkyndige gis mandat som foreslått av Staten v/Sosialdepartementet.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts beslutning av 31. mai 1991 om nektelse av oppnevnelse av sakkyndige oppheves."
Staten v/Sosialdepartementet har i tilsvaret sagt seg enig med lagmannsretten i at det i denne saken ikke er nødvendige med sakkyndige, selv om man ikke gjorde innsigelser til dette. I den utstrekning arbeidsmiljøet måtte få betydning, vil disse forhold kunne vurderes av lagmannsretten. Vurderingstemaet i saken er i hovedsak en vanlig juridisk problemsstilling; ikke noe sakkyndighetsspørsmål.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke bør oppnevnes sakkyndige med mandat til å klarlegge den ankende parts arbeidsmiljø på Rikshospitalet. Hvordan arbeidsmiljøet faktisk var, må klarlegges gjennom parts- og vitneavhør umiddelbart for den dømmende rett.
Imidlertid har den kjærende part i prosesskrift av 19. april 1991 under pkt. 2 og 3 i forslaget til mandat for de sakkyndige bedt om at hennes nåværende arbeidsevne blir vurdert av de sakkyndige, og at det i tilfelle det blir konstatert svikt her, blir gjort rede for den mulige betydning arbeidsmiljøet kan ha hatt for dette. Utvalget kan ikke se at det fremgår tilstrekkelig klart av lagmannsrettens beslutning om denne side ved den kjærende parts begjæring er vurdert. Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å oppheve, og begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning av 31. mai 1991 oppheves og begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.