HR-1991-423-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-28 |
| Publisert: | HR-1991-00423k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 423 K/1991, jnr. 199/1991 |
| Parter: | A (Advokatfirmaet Schjødt ANS v/advokat Cato Schiøtz) mot B) (advokat Lars Holo) C) D) E) F) G) H) I) J) K). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, Arbeidsmiljøloven (1977) §67 |
Ved stevning til Stavanger byrett datert 5. mars 1990 krevet 20 tidligere oppsagte arbeidstakere ved A erstatning av A etter rettens skjønn. De hevdet at arbeidsgiveren hadde krenket deres rett til å bli gjeninntatt da bedriften tok inn nye arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §67 første ledd.
Stavanger byrett avsa 5. oktober 1990 dom hvorved A ble pålagt å betale erstatning til to av arbeidstakerne, men ellers ble frifunnet.
Byrettens dom ble vedtatt forkynt av advokat Lars Holo, som representerte flertallet av arbeidstakerne, den 12. oktober 1990, "etter reisefravær i hovedforhandling". Domsutskriften ble sendt fra byretten 8. oktober. A prosessfullmektig vedtok på sin side forkynnelse av byrettens dom 9. oktober 1990. Ved 2 ankeerklæringer datert 11. og 12. desember, innkommet 13. desember, påanket advokat Lars Holo byrettens dom til Gulating lagmannsrett på vegne av 13 av arbeidstakerne. Også A påanket byrettens dom i forhold til en av arbeidstakerne, K, i ankeerklæring datert 10. desember, innkommet 12. desember.
K viste i tilsvaret til at A anke var for sent fremsatt, og krevet ankesaken avvist.
Stavanger byrett reiste i påtegning 20. desember 1990 spørsmål om advokat Holos ankeerklæring av 11. desember var rettidig. I prosesskrift 15. januar 1991 krevet A at ankesaken for de 10 arbeidstagerne som hadde anket 11. desember, ble avvist.
For så vidt gjaldt advokat Holos anke av 11. desember, avsa Gulating lagmannsrett 3. april 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken anses rettidig.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. A har blant annet anført at ankefristen for advokat Holo må regnes fra den dag dommen ble mottatt av LO's juridiske avdeling, og ikke fra 12. oktober da advokat Holo kom tilbake til kontoret. LO's juridiske avdeling er slik organisert at avdelingens advokater opptrer på vegne av LO's juridiske kontor. De fagforeninger som benytter seg av avdelingen, benytter institusjonen som sådan og ikke enkeltpersoner innen denne. Alle avdelingens advokater er ansatt som arbeidstakere. Forholdet bør bedømmes likt med forholdene ved Regjeringsadvokatembetet, jf. Rt-1978-1568.
Det er heller ikke irrelevant at advokat Holos kontor fikk underhåndskjennskap til dommen allerede 5. oktober ved at Stavanger byrett ringte og meddelte domsslutningen og samtidig opplyste at domsutskrift ville bli sendt påfølgende mandag (8. oktober). Når domsslutningen er meddlet telefonisk, og advokatens kontor er underrettet om at domspremissene vil bli mottatt umiddelbart etterpå, kan det ikke med befriende virkning skyldes på reisefravær for så vidt gjelder ankefristens begynnelse.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Anken i sak nr. 78/90 A IV for Stavanger byrett avvises.
2. A tilkjennes sakens omkostninger."
B med flere har ved prosessfullmektig, advokat Lars Holo, tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet vist til at hva Stavanger byrett har meddelt hans kontor, er irrelevant når han selv er på høstferie. Etter all sannsynlighet kom domsutskriften til hans kontor tirsdag 9. oktober. Dagen før var han reist til Kristiansand i en hovedforhandling som ble antatt å ville vare 2-3 dager. Den kjærende parts prosessfullmektig var faktisk kjent med det tettpakkede reiseprogrammet slik at det ikke var upåregnelig at forkynnelse kunne bli vedtatt noen dager etter at dommen kom frem til kontoret.
LO's juridiske avdeling har ingen leder som utad eller innad fremstår som prosessfullmektig i samtlige saker slik som Regjeringsadvokaten. Alle de 12 advokatene har selvstendig prosessansvar og -fullmakt.
I forhold til en dom med 2 måneders ankefrist vil et reisefravær i tjenestesammenheng på 2-3 dager bety lite. Det kan i en slik situasjon ikke kreves at det skal treffes tiltak for at andre advokater ved kontoret skal vedta forkynnelse.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse pkt. 1 stadfestes.
2. Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 4.000,- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og finner det tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens begrunnelse som kjæremålsutvalget i det vesentlige kan slutte seg til.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd, tredje punktum, til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd, tredje punktum.