HR-1991-426-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-29 |
| Publisert: | HR-1991-00426k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 426 K/1991, jnr. 305/1991 |
| Parter: | A og B (advokat Bernt K Roald) mot Staten v/Barne- og familiedepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sven Marius Urke). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §109, §108, Barnevernloven (1953) §5 |
Ved stevning datert 15. mai 1991 til Tønsberg byrett anla A og B søksmål mot Staten ved Barne- og familiedepartementet med påstand om at vedtak truffet av Fylkesmannen i Vestfold om å stadfeste X klientutvalgs vedtak av 20. mars 1990 om å overta omsorgen for C og D, født xx.xx.1985, skulle oppheves.
Under klientuvalgets møter deltok byrettsjustitiarius Tor Berge hvorfor saksøkerne fremsatte krav om oppnevnelse av settedommer i saken.
I brev 19 juni 1991 gjorde forberedende dommer i Tønsberg byrett, byrettsdommer Rolf Nielsen, prosessfullmektigene oppmerksom på at inhabilitet for en av dommerne i en kollegial domstol ikke uten videre medførte inhabilitet for de øvrige. Partene ble uttrykkelig bedt om å tilkjennegi sitt syn på om byrettsdommer Rolf Nielsen burde vike sete.
I svarbrev av 22 juni 1991 anførte advokat Bernt K Roald på vegne av saksøkerne:
"Saksøkerne fastholder krav/ønske om settedommer.
Fylkesmannen synes å være enig i dette jfr. Fylkesmannens brev av 31. mai 1991.
Saksøkerne er inneforstått med at Domstolsloven §109 her ikke får anvendelse, men det gjøres gjeldende at det foreligger særegne omstendigheter hvilket ikke forelå i sak inntatt i Rt-1990-1195.
For det første har Justitiarius Berge i kraft av sin tittel og posisjon en mer utpreget lederstilling enn en sorenskriver som nevnt i Rt-1990-1195. Berge synes også å ha gode lederegenskaper og har i sin tid som justitiarius fremstått som en klar leder for domstolen. Hertil nevnes at den sak man har for seg har vært behandlet en rekke ganger i klientutvalget over et tidsrom av 3 år. Berge har følgelig vært svært mye involvert i saken. Saken er også av en spesiell karakter og etter alle de tidligere behandlinger, er det meget viktig at saksøkerne får følelsen av at de nå får en prøvelse av nye dommere som ikke har noen forbindelse med tidligere beslutningstagere. På grunn av Berges posisjon og sakens karakter har saksøkerne dessverre ikke denne følelsen om Berges nære medarbeidere skal være dommer i saken. Av denne grunn bør Nielsen, Torbjørnsen eller Rønning ikke fungere som dommer i saken.
Selv om det er Staten som formelt er saksøkt, er det i realiteten X klientutvalgs avgjørelse gjennom en omfattende saksbehandling som skal prøves. Dommeren som skal tjenestegjøre bør derfor ikke ha noen befatning med klientutvalget eller kommunen. Nielsen bør derfor ikke tjenestegjøre fordi han møter i klientutvalget i en del saker og Torbjørnsen bør ikke tjenestegjøre fordi han har vært ansatt i kommunen i lederskiktet i en årrekke.
På vegne av saksøkerne ber jeg derfor om at alle dommere ved Tønsberg byrett utelukkes fra å behandle saken."
Byrettsdommer Nielsen har 2. august 1991 med tilslutning av byrettsjustitiarius forelagt spørsmålet om byrettsdommernes habilitet for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Byretten har vist til at habiliteten for de enkelte dommere i en kollegial domstol må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og til at saksøkerne har krevet at alle dommerne ved byretten skal vike sete og til at Fylkesmannen i Vestfold synes å ha forutsatt at settedommer må oppnevnes. Sakens karakter og det forhold at domstolen skal foreta en full overprøving av vedtaket, skulle også etter byrettens oppfatning tilsi at byrettens dommere fratrådte, og at settedommer ble oppnevnt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, flertallet, finner at byrettsdommer Nielsen ikke bør tjenestegjøre i saken, men at byrettens øvrige dommere - bortsett fra justitiarius Berge selv - ikke kan ansees ugilde.
Inhabilitetsspørsmålet skal vurderes etter domstolsloven §108.
Kjæremålsutvalget har i flere avgjørelser i den senere tid - lnr. 594 K/1990 og lnr. 616 K/1990, den siste gjengitt i Rt-1990-1195 - gitt uttrykk for at prinsippet om avledet inhabilitet som gjelder for dommerfullmektiger etter domstolsloven §109, ikke kan strekkes så langt at det rammer en vanlig dommer ved en kollegial rett, når ingen andre "særegne omstendigheter" foreligger. Flertallet kan ikke se at noe av det som er anført av advokat Roald i brevet av 22. juni 1991 er av en slik art at det er skikket til å svekke tilliten til uhildetheten hos samtlige dommere ved Tønsberg byrett. Saksøkernes krav om settedommer bør derfor ikke tas til følge.
Når det gjelder byrettsdommer Nielsen, har han i brevet av 19. juni 1991 opplyst at han er varamann for justitiarius Berge ved behandling av saker etter barnevernsloven §5, og at han fra tid til annen har møtt i Tønsberg klientutvalg og deltatt i behandlingen av avgjørelsen av enkeltsaker. Han har ikke hatt noen befatning med den foreliggende sak. Selv om heller ikke en funksjon som dette uten videre bør medføre inhabilitet for en dommer ved en kollegial domstol, antar kjæremålsutvalget at byrettsdommer Nielsen etter omstendighetene ikke bør være dommer i saken. Det legges en viss vekt på at saksøkerne nettopp under henvisning til dommer Nielsens befatning med X klientutvalg har krevd at han skal vike sete, jf. domstolsloven §108 annet punktum, og på at dommer Nielsen selv også synes å være av den oppfatning at han ikke bør tjenestegjøre.
Kjæremålsutvalgets mindretall, dommer Sinding-Larsen, finner at heller ikke byrettsdommer Rolf Nielsen bør vike sete.
I egenskap av dommer i Tønsberg byrett står han ikke i noen annen stilling enn byrettens øvrige dommere, og spørsmålet blir derfor om det at han er varamann for byrettsjustitiarius i klientutvalget bør føre til ugyldhet også i saker han ikke har behandlet i utvalget. Mindretallet kan ikke se at det er grunn til det.
Hver barnevernssak skal undergis en særskilt og konkret vurdering. I de saker hvor dommeren deltar i utvalgets behandling av en barnevernssak, vil det være hans selvsagte plikt å gå inn for det standpunkt han mener er riktig uten å føle seg bundet av hva utvalgets øvrige medlemmer mener. Det er ingen grunn til å betvile at dommmer Rolf Nielsen gjør dette. Det er da vanskelig å se hvorfor han ikke også som dommer i en barnevernssak som han ikke har behandlet i utvalget, men som er brakt inn for retten, skal kunne foreta en helt ut selvstendig og uavhengig vurdering.
Kjennelsen er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor.
Slutning:
Byrettsdommer Rolf Nielsen viker sete i sak nr 597/91 A ved Tønsberg byrett. De øvrige dommere ved byretten - bortsett fra justitiarius Tor Berge - ansees ikke ugilde til å behandle saken.