HR-1991-433-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | HR-1991-00433s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 433/1991, jnr 180/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Straffeprosessloven (1981) §388, Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §3 |
Kjennelse:
A, født xx.xx.1950, ble 15. januar 1991 av Asker og Bærum politikammer siktet for overtredelse av
"I. Straffeloven §239 for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død ved bruk av motorvogn.
Grunnlag:
Søndag 30. desember 1990, ca kl. 0300, på X i Y, førte han en Caterpillar hjullaster, som brøytemaskin, og ryddet en parkeringsplass for snø. Han ble oppmerksom på tre personer som nærmet seg brøytemaskinen og fortsatte å kjøre forover og brøyte etter at disse var kommet bak på maskinen. Han rygget bakover uten å være tilstrekkelig aktpågivende og varsom og var ikke oppmerksom på at en av personene, B var kommet under brytemaskinen og ble rammet av brøyteskjæret idet dette ble senket ned, før han kjørte litt frem igjen. B døde umiddelbart av skaden han ble påført.
II. Vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag:
Søndag 30. desember 1990, ca kl. 0300, på X i Y, førte han en Caterpillar hjullaster, som brøytemaskin, og ryddet en parkeringsplass for snø. Han var ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom idet han fortsatte å kjøre fremover, rygge og kjøre frem igjen etter at han så tre personer ta seg opp på brøytemaskinen. En av personene, B, kom under brøytemaskinen og ble rammet av brøyteskjæret slik at han døde."
Da A ikke samtykket i beslag av førerkortet, begjærte politiet Asker og Bærum forhørsretts samtykke til beslag.
Forhørsretten avsa 25. januar 1991 kjennelse med slik slutning:
"Asker og Bærum politikammer gis ikke samtykke til å beholde As førerkort inntil straffesaken er endelig avgjort, idet vilkårene for fortsatt beslag etter vegtrafikkloven §33 nr. 5 ikke er til stede."
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 5. februar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1950, kan holdes beslaglagt inntil straffesaken er endelig avgjort, men ikke utover 31. desember 1991."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsrettens flertall bygger på en uriktig rettsoppfatning, som må ansees som uriktig tolkning av lovforskrift, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 3, og at kjennelsen også lider av mangelfulle domsgrunner, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 2. Flertallet har ikke vurdert hvorvidt det foreligger en nødvergerettslig straffrihetsgrunn, basert på hans subjektive oppfatning om at han kl. 0300 om natten ble angrepet av tre menn. Det foreligger også et sterkt element av aksept av risiko, som må være av betydning for siktelse, bedømmelse av handlingens straffbarhet og for eventuell straffutmåling. Det er således ikke sikkert eller overveiende sannsynlig at siktelsen vil bli opprettholdt eller at han vil bli domfelt. Selv om domfellelse skulle bli det endelige resultat, er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at det blir fulgt opp med vedtak om inndragning. Beslagsgrunnen er forankret i almene hensyn, men flertallet har ikke angitt noen begrunnelse for sitt standpunkt om at almene hensyn krever inndragning. Han bestrider at almene hensyn foreligger. Det er heller ikke vurdert hvorvidt inndragning kan sies å være et uforholdsmessig inngrep. Dette er helt uforståelig utifra at hans mulighet for livsopphold for seg og sin familie er betinget av arbeidet som sjåfør.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Asker og Bærum forhørsretts kjennelse stadfestes.
2. Asker og Bærum politikammer gis ikke samtykke til å beholde As førerkort inntil straffesaken er endelig avgjort."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 2, og skal bemerke:
Det er enighet i lagmannsretten om at siktede var i en spesiell og vanskelig situasjon da ulykken inntraff. Flertallet bemerker således at det "har forståelse for at siktede var i en presset og vanskelig situasjon da ulykken inntraff og antar også at de spesielle omstendigheter som forelå, kan ha virket inn på hans valg av handling." Flertallet må forstås slik at det er antatt at inndragning av førerkortet på denne bakgrunn ikke er nødvendig av trafikkmessige grunner, idet siktede ikke vil representere noen trafikkfare.
Avgjørelsen er således utelukkende begrunnet med at almene hensyn må antas å tilsi inndragning av førerkortet. Til tross for at lagmannsrettens flertall og mindretall her kommer til motsatt resultat, foreligger det ingen nærmere vurdering av hvorledes spørsmålet om almene hensyn bør vurderes i den helt spesielle situasjon som foreligger. Selv om det som regel ikke anses påkrevet med en mer utførlig begrunnelse for at almene hensyn tilsier inndragning, burde det i denne sak ha vært gitt en slik begrunnelse. Det vises i denne forbindelse også til den fremstilling av hendelsesforløpet som siktede har gitt i forhørsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.