HR-1991-443-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-05 |
| Publisert: | HR-1991-00443k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 443 K/1991, jnr. 292/1991 |
| Parter: | Rune Morgan Strøm mot Lefac A/S (advokatfirma Andersen, Backe-Wiig & Tostrup v/advokatfullmektig Rikke Bergheim). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §396 |
Namsmannen i Vestby tok den 2. januar 1990 til følge en begjæring fra Lefac A/S om utleggsforretning mot Wanda Strøm. Tvangsgrunnlaget var et omsetningsgjeldsbrev datert 26. april 1985 fra Rune Strøm til Lefac A/S til sikkerhet for lån på kr. 200.500,- til rest med kr 32.654,- med tillegg av renter og omkostninger. Rune Strøm påklaget namsmannens beslutning til Ytre Follo namsrett og Wanda Strøm som var selvskyldnerkausjonist trådte senere inn som part. Det ble i klagen gjort gjeldende at låneforholdet etter avtale var endelig oppgjort. Subsidiært ble det påberopt passivitetsvirkninger.
Etter muntlige forhandlinger avsa Ytre Follo namsrett 8. mars 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Beslutning fattet av namsmannen i Vestby om å ta Lefac A/S begjæring om utleggsforretning til følge mot Wanda Strøm stadfestes.
2. Wanda Strøm tilpliktes å betale Lefac A/S sakens omkostninger med kr. 4.500,- - kronerfiretusenfemhundre 00/100-."
Rune Strøm påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 13. mai 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rune Strøm 1.200,- -ettusentohundre- kroner til Lefac A/S innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet forøvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Rune Strøm har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålet er grunngitt med feil i rettsavendelsen og saksbehandlingen. Det anføres at lagmannsretten har tatt feil i rettsanvendelsen ved å legge vekt på purringer foretatt av Lefac A/S overfor den kjærende part, da innholdet i disse ikke er kjent. På denne bakgrunn er det feil å avskjære passivitetsvirkningene. Videre anføres at det foreligger feil ved at lagmannsretten ikke har lagt vekt på at bankgiroen som ble benyttet ikke var påført mottakers bankgironummer. Denne måtte således behandles manuelt, noe som medfører at Lefac A/S måtte vært klar over at denne etter den kjærende parts oppfatning representerte et endelig oppgjør. Giroen inneholdt påskriften "sluttoppgjør" og når den blir hevet uten forbehold bekrefter dette at det forelå en avtale mellom partene om at dette representerte et endelig oppgjør av låneforholdet.
Som feil ved saksbehandlingen angis at lagmannsretten har stadfestet namsrettens kjennelse hvorved Wanda Strøm tilpliktes å betale saksomkostninger for namsretten, samtidig som Rune Strøm ilegges saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten har i sin kjennelse oppgitt uriktig beløp for det uoppgjorte lån, som skal være kr. 25.375,- og dessuten oppført gal prosessfullmektig for kjæremotparten.
I kjæremålet er det nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse i sak nr. 91-00932k oppheves.
2. Wanda Strøm tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Lefac A/S har i kjæremålstilsvar gjort gjeldende at de anførte kjæremålsgrunner hva gjelder lovanvendelsen er bevisbedømmelse som Høyesteretts kjæremålsutvalg er avskåret fra å prøve. Det er videre bestridt at det foreligger saksbehandlingsfeil som er av betydning for resultatet. Lefac A/S har i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
"Kjæremålet nektes fremmet."
Subsidiært:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 9100932 K stadfestes."
I begge tilfeller:
"I saksomkostninger for det videre kjæremål betaler Rune Morgan Strøm kr. 2.700,- til Lefac A/S."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset. Det som kan prøves er saksbehandlingen ved lagmannsretten og dens tolkning av en lovforskrift, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3. Det er etter nr. 3 bare selve lovtolkningen som kan prøves, ikke den konkrete rettsanvendelse.
De feil som hevdes å foreligge ved avgjørelsens innhold retter seg i realiteten mot lagmannsrettens bevisbedømmele og konkrete rettsanvendelse, som ikke kan prøves i det videre kjæremål. Noen feil ved lagmannsrettens lovtolkning foreligger ikke.
Namsrettens kjennelse ble påkjært til lagmannsretten av Rune Strøm, som i kjæremålserklæringen anførte at han var hoveddebitor i forholdet og hadde kjæremålskompetanse i kraft av tvistemålsloven §396. Det er således ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten, når kjæremålet var forgjeves, ila Rune Strøm saksomkostninger.
Størrelsen av det skyldige beløp kan utvalget ikke prøve. Hvorvidt lagmannsretten i kjennelsen har oppgitt rett prosessfullmektig for motparten, er åpenbart uten betydning.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste, og Lefac A/S tilkjennes i samsvar med påstanden kr. 2.700,- i saksomkostninger ved kjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Rune Strøm til Lefac A/S 2.700,- - totusensyvhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.