HR-1991-45-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-31 |
| Publisert: | HR-1991-00045k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 45 K/1991, jnr 6/1991 |
| Parter: | Kari og Tor Rismark (advokat John Olav Engelsen) mot Skaun kommune (advokat G Kuvås). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Lund |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Tvistemålsloven (1915) §181, §384, §2, §54 |
Kjennelse:
Skaun kommunestyre vedtok 14. september 1988 å ekspropriere eiendommen Buvikøra Østre, gnr 5 bnr 3 i Skaun kommune tilhørende Kari og Tor Rismark som ledd i gjennomføring av reguleringsplan. Skaun kommune fremsatte 24. oktober 1988 skjønnsbegjæring til Midt-Trøndelag herredsrett til fastsettelse av erstatningen ved ekspropriasjonen. Herredsretten avsa 2. november 1989, rettet 13. november 1989, skjønn med slik slutning:
"Skaun kommune skal betale:
1. Erstatning til Kari og Tor Rismark med kr 650.000,- sekshundreogfemtitusenkroner.
2. Erstatning for utgifter til juridisk bistand for saksøkte med kr 24.600,- tjuefiretusensekshundre kroner -.
Alt innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn."
Kari og Tor Rismark begjærte overskjønn til Frostating lagmannsrett som 31. oktober 1990 avsa overskjønn med slik slutning:
"1. Skaun kommune v/ordføreren betaler erstatning til Kari og Tor Rismark v/advokat John Olav Engelsen, som fastsatt i overskjønnet.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Den samlede erstatning ble av lagmannsretten satt til kr 650.000,-.
Kari og Tor Rismark har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, slutningens pkt 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsretten i sin omkostningsavgjørelse har lagt et for strengt innhold i skjønnsloven §54a første ledd litra b. For underskjønnet var det et av de vesentlige punkter om kommunen i henhold til vederlagsloven §5 tredje ledd kunne få medhold i at en kommunal oppfylling var et verdiøkende moment som retten skulle se bort i fra ved verdsettelsen. Ved underskjønnet fikk Skaun kommune medhold i at oppfyllingen var en relevant fradragspost. Av lagmannsrettens premisser fremgår det at Kari og Tor Rismark ble gitt medhold i at vilkårene for anvendelse av vederlagsloven §5 tredje ledd ikke var til stede. Det hevdes da at Kari og Tor Rismark hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn selv om erstatningen ikke ble økt. Det er intet vilkår at underskjønnets feilaktige rettslige avgjørelse fører til et høyere erstatningsbeløp i overskjønnet. Subsidiært anføres det at skjønnsgrunnene er mangelfulle slik at rettsanvendelsen er vanskelig å kontrollere.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Frostating lagmannsretts overskjønn nr 35/90 oppheves hva angår saksomkostninger i slutningens punkt 2 og Kari og Tor Rismark tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet.
2. Subsidiært:
Frostating lagmannsretts overskjønn nr 35/90 oppheves hva angår saksomkostninger i slutningens punkt 2 og hjemvises til ny behandling.
3. I begge tilfelle:
Kari og Tor Rismark tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet, så langt kr 1.600,- med tillegg av rettens gebyr."
Skaun kommune har i tilsvaret bestridt at lagmannsretten har anvendt skjønnsloven §54a første ledd litra b feil. Det er riktig anført i kjæremålet at lagmannsretten ikke fant å ville gjøre fradrag etter vederlagsloven §5 tredje ledd, men da skjønnsresultatet er det samme må overskjønnet ha vurdert øvrige verdier i skjønnet lavere enn underskjønnet. Bestemmelsen må i utgangspunktet bygge på en totalvurdering av resultatet, og ikke på om en rettslig anførsel gis medhold i overskjønnet.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Overskjønnet stadfestes så langt det er påanket og kommunen tilkjennes omkostningene for kjæremålsutvalget."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at særskilt kjæremål mot overskjønnets saksomkostningsavgjørelse kan prøves av utvalget etter bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd jf skjønnsprosessloven §2. Utvalget kan også prøve om overskjønnets avgjørelse lider av saksbehandlingsfeil, blant annet feil som hindrer prøvelse av lagmannsrettens lovanvendelse jf tvistemålsloven §384 nr 5.
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er truffet i henhold til skjønnsprosessloven §54a første ledd bokstav b hvoretter saksøkte ikke får erstattet sine utgifter ved et overskjønn han har begjært med mindre underskjønnet lider av slike feil, eller avgjørelsen er så tvilsom at saksøkte hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn.
Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse slik:
"Tor og Kari Rismark har som saksøkte begjært overskjønn. De har imidlertid ikke oppnådd et bedre resultat enn de gjorde ved herredsrettens skjønn.
Lagmannsretten finner heller ikke at herredsrettens skjønn led av slike feil eller at dens avgjørelse var så tvilsom at de saksøkte hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. I henhold til bestemmelsen i skjønnsloven §54a tilkjennes Tor og Kari Rismark derfor ikke saksomkostninger for lagmannsretten."
Det er på det rene at de saksøkte ikke oppnådde et bedre resultat enn ved underskjønnet.
Den eiendom ekspropriasjonen gjaldt er delt i to av en kommunal vei. Den østre del skrånet opprinnelig markert mot elven, men området var ved flere anledninger blitt oppfylt og utjevnet av saksøkeren, Skaun kommune. Et vesentlig tvistespørsmålet under skjønnene var om det ved verdsettelsen skulle ses bort fra den verdiøkning som skyldtes de kommunale oppfyllingsarbeidene, jf lov om vederlag ved oreigning av fast eiendom av 6. april 1984 §5 tredje ledd. Ved underskjønnet ble det sett bort fra denne verdiøkningen, mens overskjønnet etter en inngående drøftelse kom til motsatt resultat.
På denne bakgrunn er lagmannsrettens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen utilfredsstillende. Retten har lagt til grunn at underskjønnet led av en feil. Så lenge feilen åpenbart ikke refererer seg til et tvistepunkt av underordnet betydning, ville det vært naturlig at lagmannsretten hadde begrunnet hvorfor saksøkte etter rettens oppfatning likevel ikke hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. At saksøkte ikke oppnådde et bedre resultat ved overskjønnet, er ikke avgjørende. Tvert imot er forutsetningen at saksøkte skal ha erstattet sine utgifter ved overskjønnet når vilkårene etter §54 første ledd bokstav b er oppfylt, selv om et bedre resultat ikke er oppnådd.
Utvalget kan ikke se om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i overensstemmelse med loven regler, og avgjørelsen må derfor oppheves jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge, og beløpet settes til 2.400 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. overskjønnets saksomkostningsavgjørelse, slutningens post 2, oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Skaun kommune til Kari og Tor Rismark i fellesskap 2.400 - totusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.