HR-1991-465-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-08 |
| Publisert: | HR-1991-00465s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 465/1991, jnr 199/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §281, §22, §350, §368, §380 |
Kjennelse:
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 7. desember 1989 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1958, dømmes etter veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 60 -seksti- dager.
Tiltalte ilegges saksomkostninger med kr 1.500,-."
Siktede møtte ikke under hovedforhandlingen, men saken ble fremmet i medhold av straffeprosessloven §281.
Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett og har samtidig anket over saksbehandlingen, idet han gjør gjeldende at han ikke var lovlig stevnet til rettsmøtet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen i henhold til anken må oppheves etter reglene i straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.
Det fremgår av saksdokumentene at tiltalte både før og etter dommen stadig har skiftet oppholdssted, og at det har vært vanskelig å få foretatt forkynnelser for ham. I herredsrettens dom heter det om tiltalte at "hans bopel er noe uviss, men det fremgår at han er stevnet til hovedforhandlingen i X-lien, Y mens bopel i tiltalebeslutningen er oppgitt til Z-gaten, Y."
Man har imidlertid ikke tatt vare på stevningen. Det er således ikke mulig å se om forkynnelsen er skjedd for tiltalte personlig eller på en annen måte som fyller loven krav og som gir sikkerhet for at domfelte har fått kjennskap til stevningen. Det fremgår heller ikke om forkynnelsen er skjedd på et sted der siktede bodde på forkynnelsestidspunktet.
Bestemmelsen i straffeprosessloven §281 om adgang til å fremme en sak i siktedes fravær er et unntak fra de alminnelige regler om kontradiktorisk behandling av straffesaker. Det møtte i det foreliggende tilfelle heller ikke forsvarer. Under disse forhold må en begrunnet tvil om siktede er lovlig stevnet komme ham til gode. At saken i strid med loven er fremmet i siktedes fravær, er en absolutt opphevelsesgrunn etter straffeprosessloven §380 annet ledd nr. 6.
Når herredsrettens dom oppheves, bortfaller spørsmålet om lagmannsrettsbehandling, jfr. straffeprosessloven §368.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.