HR-1991-488-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-19 |
| Publisert: | HR-1991-00488k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 488 K/1991, jnr. 235/1991 |
| Parter: | Knut Ove Soltvedt mot Jan Askeland (advokat Kåre Rørsland). |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
Ved stevning 25. mai 1988 anla Jan Askeland sak mot Knut Ove Soltvedt med påstand om at Soltvedt skulle dømmes til å betale kr. 37.832,- med renter. I tilsvar 27. juni 1988 påstod Soltvedt seg frifunnet. Samtidig reiste han motsøksmål.
Bergen byrett avsa 20. september 1990 dom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Knut Ove Soltvedt dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Jan Inge Askeland kr. 30.544,- kroner trettitusenfemhundreogførtifire 00/100 - med tillegg av 15 - femten - % rente fra 24. august 1990 til betaling skjer.
2. Jan Inge Askeland dømmes til innen samme frist å betale saksomkostninger til Knut Ove Soltvedt med kr. 16.000,-, sekstentusen kroner.
I motsøksmålet:
1. Saksøktes påstand pkt. 1 avvises som motsøksmål.
2. Knut Ove Soltvedt dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Jan Inge Askeland med kr. 12.750,-."
Knut Ove Soltvedt erklærte kjæremål vedrørende domsslutningens pkt. 2 i hovedsøksmålet og pkt. 1 og 2 i motsøksmålet. Jan Askeland avga tilsvar og erklærte motkjæremål vedrørende pkt 2 i hovedsøksmålet.
Gulating lagmannsrett avsa 8. april 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens omkostningsavgjørelse i hovedsøksmål og motsøksmål oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke".
Et mindretall i lagmannsretten, har særmerknader for så vidt angår begrunnelsen for resultatet, og mente for øvrig også at pkt 1 i byrettens domsslutning i motsøksmålet måtte oppheves.
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for byretten og lagmannsretten, vises til de nevnte avgjørelser.
Knut Ove Soltvedt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder slutningens punkt 2 - lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Det hevdes at denne er i strid med loven. Den kjærende part fikk medhold i kjæremålet. Hovedregelen er da at den kjærende part skal tilkjennes saksomkostninger, jf. tvistemålsloven §172 første ledd.
I kjæremålet er det videre blant annet anført følgende:
"Omkostningsavgjørelsen i Gulating lagmannsrett synes å være avgjort i h.h.t mindretallets syn, hvilket er feil.
Antitetisk oppfatter den kjærende part Gulating lagmannsretts kjennelse dit hen, at flertallet mener saksomkostninger for lagmannsretten skulle tilkjennes.
Hvorvidt det foreligger direkte feil, er noe uklart, men flertallet har ikke fulgt hovedregelen. Følgelig må det ansees som en saksbehandlingsfeil at flertallet ikke har vurdert hvorvidt det var rom for anvendelse av unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd i.f."
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Anleggsgartnermester Jan Askeland dømmes til å betale kr. 2.700,- i saksomkostninger for Gulating lagmannsrett.
2. Anleggsgartnermester Jan Askeland dømmes til å betale kr. 2.300,- i saksomkostninger."
Jan Askeland har i tilsvar uttalt at lagmannsrettens kjennelse er riktig og Askeland har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsrett's slutning i kjæremålssak nr. 257/1990.
2. Knut Ove Soltvedt dømmes til å betale kr. 600,- i saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget kan bare prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannrettens flertall har begrunnet sin omkostningsavgjørelse slik:
"Slik lagmannsretten oppfatter de påstander som er nedlagt for lagmannsretten har såvel kjæremålet som motkjæremålet ført frem. Men saken har for begge parters vedkommende vært så vidt tvilsom at den tapende part har hatt fyldestgjørende grunn til å la saken komme for retten. Saksomkostninger for lagmannsretten blir derfor ikke tilkjent, hverken for kjæremål eller motkjæremål, jfr. tvistemålsloven §180, annet ledd, jfr. §172, 2. ledd.
Da lagmannsrettens avgjørelse er den samme for kjæremål og motkjæremål, gis det felles slutning for de to kjæremål."
Kjæremålsutvalget vil bemerke at det er uriktig å gi felles slutning for flere saker. Det skaper vansker ved eventuell overprøving av avgjørelsene.
Utvalget antar at det må bero på en feillesning av lagmannsrettens kjennelse når den kjærende part hevder at det er mindretallets syn som er lagt til grunn når det gjelder omkostningsspørsmålet.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens omkostningsavgjørelser er i strid med loven. Om tvil ved en avgjørelse bør føre til at saksomkostninger ikke tilkjennes, er en vurdering som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet har ikke ført frem, og kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for utvalget med 600,- kroner, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Ove Soltvedt til Jan Askeland 600,- - sekshundre - kroner innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.