HR-1991-512-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-03 |
| Publisert: | HR-1991-00512k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 512 K/1991, jnr. 195/1991 |
| Parter: | AS Nordaustpol v/Barbara Sørensen mot Foretaksregistrene Oslo Skifterett. |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Aksjeloven (1976) §2-10, Domstolloven (1915) §153, §2 |
Kjennelse:
Oslo skifterett avsa 26. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"A/S Nordaustpol oppløses i medhold av aksjeloven §2-10."
Barbara Sørensen som var styreformann i selskapet, påkjærte på selskapets vegne skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 26. februar 1991 kjennelse med slik slutning:
"Skifterettens kjennelse stadfestes."
Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for Barbara Sørensen 1. mars 1991, og hun påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg 21. mars 1991. I brev av samme dato til lagmannsretten, begjærte hun oppreisning mot fristoversittelsen.
I kjæremålet anføres det at det foreligger saksbehandlingsfeil ved skifterettens kjennelse fordi oppløsning skjedde til tross for at revisor hadde inngitt erklæring om at aksjekapitalen var fullt innbetalt. Det er videre anført at lagmannsretten har tolket loven feil. Det ble i kjæremålet nedlagt påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse, samt tilkjennelse av saksomkostninger.
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. juli 1991 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning fremsatt av A/S Nordaustpol ved styrets formann Barbara Sørensen, tas ikke til følge."
Barbara Sørensen har i rett tid påkjært denne kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet anført at det var fysisk umulig for henne å overholde kjæremålsfristen, da hun i denne perioden var alvorlig syk. Hennes advokat hadde frasagt seg å bistå henne videre med saken, slik at hun heller ikke hadde mulighet til å få hjelp til å utforme et kjæremål. Det er i kjæremålet nedlagt påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves og at hennes begjæring om oppreisning tas til følge, subsidiært at saken hjemvises til lagmannsretten.
Foretaksregisteret som fremsatte begjæringen om oppløsning, samt Oslo skifterett som avviklingsstyr har vært betraktet som motparter i kjæremålssaken.
Oslo skifterett har i sine tilsvar til kjæremålene gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelser i enhver henseende er riktige. I anledning kjæremålet over oppreisningsavgjørelsen har Oslo skifterett påstått tilkjennelse av saksomkostninger med 1.000,- kroner.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal vedrørende oppreisningsspørsmålet bemerke at det her ikke foreligger et videre kjæremål, og at utvalget derfor har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens kjennelse. Utvalget er - under noen tvil - kommet til at oppreisning bør gis. Utvalget viser til at selskapets advokat tre dager før kjæremålsfristens utløpt frasa seg videre oppdrag i saken. På dette tidspunkt var Barbara Sørensen ifølge fremlagte legeerklæringer alvorlig syk og sengeliggende, dels hjemme og dels på sykehus. Etter de opplysninger som foreligger om hennes tilstand, antar utvalget at hun i det aktuelle tidsrom må anses å være avskåret fra enten selv å utarbeide et kjæremål eller å oppsøke en annen advokat. Hun har hatt grunn til å forstå sin tidligere advokats frasigelse av oppdraget slik at han ikke ville påta seg å utarbeide et kjæremål. Utvalget finner på denne bakgrunn at fristoversittelsen ikke kan legges den kjærende part til last, jf. domstolsloven §153 første ledd.
Når det gjelder kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse om å stadfeste skifterettens kjennelse om oppløsning av selskapet, bemerkes at det her dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking, jf. §404 nr. 1. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket aksjeloven §2 - 10 uriktig når den har lagt til grunn at vilkårene for oppløsning var til stede når foreskreven melding om innbetaling av aksjekapitalen ikke var innkommet innen den frist skifteretten hadde fastsatt. - De anførsler som for øvrig er gjort gjeldende i kjæremålet, kan utvalget ikke prøve.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. A/S Nordaustpol gis oppreisning for oversittelse av kjæremåletsfristen.
2. Kjæremålet forkastes.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.