HR-1991-52-K

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-02-07
Publisert:	HR-1991-00052k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 52 K/1991, jnr 11/1991
Parter:	Olav Aspelund (advokat Torgeir G Hovind) mot Gunvor Irene Navjord (advokat John Steen Holm).
Forfatter:	Sinding-Larsen, Bugge, Backer
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §408, §360, §410, §412, §97

Kjennelse:

Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa den 18. desember 1985 kjennelse i sak lnr 427 k/85 jnr 220/85 mellom ankende part Olav Aspelund og ankemotpart Gunvor Irene Navjord.

Kjennelsen hadde slik slutning:

"Anken nektes fremmet til Høyesterett.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Olav Aspelund til Gunvor Irene Navjord 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Olav Aspelund har den 18. desember 1990 begjært gjenopptagelse av kjennelsen. Begjæringen er av foreløpig karakter og er ment å avbryte fristen for gjenopptagelse på fem år, jfr. tvistemålsloven §408, annet ledd. I begjæringen anmodes det om at det blir satt en frist for å innlevere et utfyllende prosesskrift for å redegjøre for hvilken begrunnelse for gjenopptagelse man mener er til stede.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at gjenopptakelsesbegjæringen må avvises etter tvistemålsloven §412 første ledd da den åpenbart ikke fyller kravene i §410 første ledd nr 3. Det er således ikke angitt noen gjenopptakelsesgrunn. Etter tvistemålsloven §97 og §408 første ledd, jf §360 annet ledd er det riktignok adgang til å sette en frist for å rette uforsettlige feil. Aspelund har bedt om at utvalget bruker denne adgang. Det må imidlertid antas å være forsettlig at det overhodet ikke er gjort noe forsøk på å angi en gjenopptakelsesgrunn. Den omstendighet at parten for sent har henvendt seg til advokat, bevirker ikke at feilen kan ansees som uforsettlig.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Gjenopptakelsesbegjæringen avvises.