HR-1991-530-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | HR-1991-00530s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 530/1991, jnr 264/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §270, §53, Straffeprosessloven (1981) §350, §363 |
Kjennelse:
Holmestrand herredsrett avsa 19. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §183 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, som gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år og i medhold av straffeloven §53, pkt. 4, på det særskilte vilkår at han betaler erstatning til Fabin A/S med månedlige beløp a kr 3.000 - tretusen - inntil erstatningsbeløpet under punkt 2 nedenfor er betalt i sin helhet.
2. A dømmes til å betale erstatning kr 44.741 - førtifiretusensjuhundreogførtien - til Fabin A/S.
3. A frifinnes for tiltalens punkt I."
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har i rett tid påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - for så vidt domfelte er frifunnet for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1, jf annet ledd. For øvrig påpekes det at det må være uriktig å dømme ham etter straffeloven §183 for å ha benyttet et falsk dokument til forøvelse av en forbrytelse når han frifinnes for angjeldende forbrytelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må bli å oppheve, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.
Som begrunnelse for frifinnelsen har herredsretten anført:
"For tiltalens punkt I blir tiltalte derimot å frifinne, idet retten finner bevist at tiltalte regnet med å kunne betale tilbake lånet og således ikke hadde det nødvendige forsett med hensyn til tapsfaren for Fabin A/S."
På bakgrunn av de øvrige opplysninger i dommen, finner kjæremålsutvalget ikke at dette er tilstrekkelig til å vise at lovanvendelsen er holdbar for så vidt angår de subjektive straffbarhetsvilkår i tilknytning til kriteriet i straffeloven §270 første ledd om at handlingen må ha utsatt fornærmede eller den han handler for, for tap eller fare for tap. Det fremgår av dommen at domfelte hadde økonomiske problemer på gjerningstiden, og at lånet etter kort tid ble misligholdt. Det krever da en nærmere forklaring at han ikke innså faren for at långiveren ville bli påført tap.
Dommen med hovedforhandlingen må bli å oppheve i sin helhet, jf straffeprosessloven §363. Kjæremålsutvalget bemerker at det var uriktig å dømme tiltalte etter straffeloven §183 når han ble frifunnet for forbrytelse mot straffeloven §270 første ledd nr 1.
Slutning :
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.