HR-1991-554-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | HR-1991-00554s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 554/1991, jnr 266/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162 |
Kjennelse :
Oslo politikammer siktet 23. august 1990 A for overtredelse av straffeloven §162 annet, jf første, jf femte ledd for medio mai 1990 å ha oppbevart ca 950 g kokain. A ble samtidig begjært varetektsfengslet for inntil 8 uker og med brev- og besøksforbud i 4 uker. Politiets begjæring ble tatt til følge av Oslo forhørsrett i kjennelse avsagt samme dag.
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse 27. august 1990 reduserte fengslingstiden til 4 uker.
Fengslingen har senere vært forlenget, sist ved Oslo forhørsretts kjennelse 7. mars 1991 med slik slutning:
"Siktede, A, født xx.xx.1969 blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke utover 8. april 1991."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse 11. mars 1991 forkastet kjæremålet.
Statsadvokatene i Eidsivating har 7. mars 1991 tatt ut tiltale mot A for "I mai 1990 oppbevarte han 700 g kokain eller en del av dette kvantum i nærheten av Jordal Amfi i Oslo."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har blant annet vist til at han har sittet fengslet på samme celle som sin medtiltalte B. En eventuell bevisforspillelsesfare måtte i tilfelle knytte seg til B siden ingen av de øvrige impliserte i saken kjenner ham eller har avgitt noen forklaring om ham, og fingeravtrykkene er allerede sikret ved tekniske bevis.
A har bedt seg løslatt.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Når tiltalebeslutning er utferdiget, er saken ikke lenger under etterforskning, og kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset til kun å prøve lagmannsrettens saksbehandling eller dens lovtolkning, jf utvalgets tidligere avgjørelser lnr 402/1990 og lnr 862/1989.
Det er i kjæremålet ikke anført at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller dens lovtolkning. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.