Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-10-17
Publisert: HR-1991-00572k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 572 K/1991, jnr 263/1991
Parter: Per Berntsen (Advokat Odd A Drevland) mot Rikstrygdeverket (Regjeringsadvokaten v/Advokat Steinar Mageli).
Forfatter: Hellesylt, Dolva, Backer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §405, §407, §412, §415


Kjennelse:

Per Berntsen erklærte anke over Gulating lagmannsretts dom av 20. november 1990 i sak mot Rikstrygdeverket.

Den 18. april 1991 avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse der anken ble nektet fremmet til Høyesterett.

I begjæring av 13. juni 1991 til Høyesteretts kjæremålsutvalg krever Per Berntsen saken gjenopptatt slik at nektelsen av å fremme anken for Høyesterett tas opp til ny vurdering av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det hevdes at en av dommerene i Gulating lagmannsrett, byskriver Johan Mevatne, var inhabil til å være dommer i saken. Dessuten har professor Leo Eitinger i sin spesialisterklæring til lagmannsretten, kommet med ærekrenkende opplysninger som må være straffbare. Overlege Petter Broch har skrevet et brev som må være falsk eller det hefter feil ved. Dette brev forelå ved lagmannsrettens behandling av saken og antas å ha hatt innvirkning på den avgjørelse som Høyesteretts kjæremålsutvalg har tatt.

Per Berntsen har nedlagt slik påstand:

"1. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 18. april 1991 gjenopptas.

2. Ankende part tilkjennes saksomkostninger."

Rikstrygdeverket har tatt til gjenmæle og nedlagt følgende påstand:

"1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.

2. Rikstrygdeverket tilkjennes saksomkostninger med kroner 1.500.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at begjæringen om gjenopptakelse ikke kan tas til følge og skal bemerke.

Begjæringen gjelder krav om gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 18. april 1991. Utvalget nektet her å fremme anken over Gulating lagmannsretts dom av 20. november 1990 til behandling i Høyesterett. Det er påberopt som grunnlag for gjenopptakelse at en av dommerne i lagmannsretten var inhabil. Denne anførsel gir imidlertid ikke grunnlag for gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets kjennelse. Det går fram av tvistemålsloven §405 sammenholdt med §415 at inhabilitet i så fall måtte foreligge hos utvalgets dommere. Etter dette blir det unødvendig å gå nærmere inn på anførselen.

Heller ikke gir det som er anført om ærekrenkende utsagn avgitt av professor dr med Leo Eitinger eller falsk/uriktig utsagn fra overlege Petter Broch grunnlag for gjenopptakelse. Dette er forhold som var kjent og ble påberopt for lagmannsretten. Det følger av tvistemålsloven §407 annet ledd at disse omstendigheter nå ikke kan gjøres gjeldende, og utvalget går derfor ikke nærmere inn på anførslene.

Utvalget finner etter dette at begjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum, og at Rikstrygdeverket må tilkjennes saksomkostninger for utvalget. Beløpet settes i samsvar med påstanden til kr 1.500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvlg betaler Per Berntsen til Rikstrygdeverket 1.500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.