HR-1991-583-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-17 |
| Publisert: | HR-1991-00583k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 583 K/1991, jnr 338/1991 |
| Parter: | Trond Andersen (Advokat Kåre S Myklebust) mot Torgils Langesæter (Advokat Tom Faye). |
| Forfatter: | Dolva, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172, §174, §180 |
Kjennelse:
I henhold til avtale betalte Trond Andersen kr 150.000,- til Torgils Langesæter ved flytting av sin fysioterapipraksis fra Langesæter Fysikalske Institutt til egne lokaler. Ved stevning av 12 juni 1989 til Bergen byrett reiste Trond Andersen søksmål mot Torgils Langesæter og krevde en del av beløpet tilbakebetalt. I stevningen var det lagt ned slik påstand:
"1. Torgils Langesæter dømmes til å tilbakebetale Trond Andersen et beløp, stort kr 133.415,- inkl renter og omkostninger, som urettmessig er avkrevd for "løsrivelse av praksis".
2. Trond Andersen tilkjennes saksomkostninger."
Torgils Langesæter la ned påstand om frifinnelse og om tilkjenning av saksomkostninger. Under hovedforhandlingen endret Trond Andersen påstanden slik at ordet inntil ble tilføyd foran beløpet. Dessuten ble rentepåstanden presisert.
Byretten avsa 2 mai 1990 dom med slik domsslutning:
"Torgils Langesæter, Kollåsen 34, 5095 Ulset betaler 105.000,- kroneretthundrefemtusen til Trond Andersen, Nye Sandviksvei 25, 5035 Sandviken med tillegg av 18 atten % rente fra 18. mars 1989.
Torgils Langesæter betaler saksomkostninger til Trond Andersen med kr 34.773,30 - kronertrettifiretusensyvhundreogsyttisyv 30/100."
Trond Andersen påanket dommen til Gulating lagmannsrett, og la ned påstand om frifinnelse og tilkjenning av saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. I tilsvaret la Trond Andersen ned påstand om stadfestelse av byrettens dom og om tilkjenning av saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten avsa 2 juli 1991 dom med slik domsslutning:
"1. Torgils Langesæter betaler til Trond Andersen kr 50.000,- kroner femtitusen - samt 18 % rente av samme beløp regnet fra 18. mars 1989 og til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for byrett eller lagmannsrett."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.
Trond Andersen har påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten har lagt til grunn en feilaktig forståelse av tvistemålsloven §174. Er domsresultatet sammenfallende med den ene parts påstand, har nemlig denne parten vunnet saken fullstendig og tvistemålsloven §172 første ledd kommer til anvendelse. Det ble satt fram et krav om tilbakebetaling av inntil kr 133.415,-. Dette var underforstått et krav om erstatning etter rettens skjønn. I lagmannsretten påstod han stadfestelse av byrettens skjønn. Selv om lagmannsretten endret skjønnsbeløpet, opprettholdes sammenfallet mellom påstand og domsresultat. Torgils Langesæter tapte følgelig også saken for lagmannsretten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
For kjæremålsutvalget vil dette utgjøre behandlingsgebyret og saksomkostninger med kr 3.000,-.
Subsidiært
Lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet oppheves, og spørsmålet hjemvises til Gulating lagmannsrett for ny behandling."
Torgils Langesæter har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålsfristen er oversittet og at kjæremålet derfor må avvises av denne grunn. Forøvrig er det anført at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse ikke er i strid med loven.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet avvises og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsmotparten har påstått kjæremålet avvist som for sent fremsatt. Den kjærende parts prosessfullmektig har opplyst at det er på grunn av ferieavvikling at forkynning av lagmannsrettens dom først ble vedtatt 25 juli 1991. Kjæremålsutvalget viser til dette og legger til grunn at kjæremålet er rettidig.
Utvalgets kompetanse ved behandling av kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er begrenset til prøving av om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Den kjærende part hevder at lagmannsretten har lagt til grunn en feilaktig forståelse av tvistemålsloven §174, når den i dette tilfelle har ansett saken dels tapt og dels vunnet.
Kjæremålsutvalget er etter en samlet vurdering av saken enig med lagmannsretten i at saken må anses dels vunnet, dels tapt. Det vises til at kjæremålsmotparten som ved anke fikk redusert det beløp han skulle tilbakebetale av det mottatte vederlaget fra kr 105.000 til kr 50.000, ved lagmannsrettens dom fikk medhold i at den kjærende part skulle betales godtgjørelse ut over verdien av utstyret. For lagmannsretten følger det direkte av de nedlagte påstander at saken var dels vunnet dels tapt. Lagmannsretten kan etter dette ikke ses å ha avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, og kjæremålet må forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 2.500 for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Trond Andersen til Torgils Langesæter 2.500 -totusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.