HR-1991-592-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-04 |
| Publisert: | HR-1991-00592s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 592/1991, jnr 273/1991 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §260, Løsgjengerloven (1900) §17, §162, §52, §53, §54, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §350, §436 |
Dom:
Tana og Varanger herredsrett avsa den 14. desember 1990 dom med denne domsslutning:
"A født xx.xx.1972 dømmes for overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd, vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd og §24 første ledd og 3, straffeloven §228 første ledd, løsgjengerloven §17, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 120 dager, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år og slik at hun i hele prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet, jfr. straffeloven §52, §53 og §54.
Hun dømmes til å betale til statskassen en bot stor kr 4.000,- subsidiært 15 dager fengsel dersom boten ikke betales eller inndrives.
Hun dømmes til å betale til Uni forsikring kr 20.650,- og til B kr 1.500,-.
Oppfyllelsesfristen er 14 dager.
Hun dømmes videre til å betale sakens omkostninger med kr 2.000,- jfr. straffeprosessloven §436."
Dommen ble avsagt under dissen fra den ene meddommer som stemte for frifinnelse når det gjaldt tiltalen etter straffeloven §228 første ledd.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken over straffutmålingen bør tas til følge, og at vilkårene for at utvalget kan avgjøre saken etter straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3 er til stede.
Anken over saksbehandlingen kan ikke føre frem. Anken retter seg for det første mot domsgrunnene vedrørende fellelsen etter straffeloven §228 første ledd. Det hevdes at rettens flertall ikke har tatt klart standpunkt til om det forelå provokasjon. Kjæremålsutvalget viser til at det fremgår av flertallets begrunnelse at "uoverensstemmelsene mellom de to burde vært opp og avgjort" før den legemsfornærmelse som domfelte ble funnet skyldig i, ble begått. Dette er tilstrekkelig til å vise at det under ingen omstendighet var grunnlag for straffrihet på grunn av provokasjon.
Videre retter anken seg mot domsgrunnene vedrørende straffutmålingen. Her har imidlertid utvalget full kompetanse, og man antar som nevnt at anken over straffutmålingen bør tas til følge. Man legger til grunn at domfelte er tidligere ustraffet, og at hun var vel 17 år da bilbrukstyveriet med promillekjøringen fant sted i august 1989. Dette ble pådømt i Tana og Varanger forhørsrett den 21. desember 1989, og straffen ble da satt til 30 dagers betinget fengsel og kr 4.000 i bot. Dommen ble imidlertid senere opphevet, fordi det manglet samtykke fra verge til forhørsrettspådømmelse. Da saken senere kom til pådømmelse i herredsretten, hadde det kommet andre forhold i tillegg. Påtalemyndigheten nedla da påstand om 120 dager betinget fengsel samt bot, men herredsretten gjorde en del av fengselsstraffen ubetinget. Utvalget er enig med påtalemyndigheten i at det - selv hensett til de nye forhold - må være forsvarlig å la fengselsstraffen i sin helhet være betinget og med tilsyn. Boten blir stående.
Slutning:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer: 1. Fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år. 2. Som særskilt vilkår fastsettes at domfelte skal stå under tilsyn i hele prøvetiden, jfr. straffeloven §53 nr. 2.