Hopp til innhold

HR-1991-603-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-11-01
Publisert: HR-1991-00603k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 603 K/1991, jnr 364/1991
Parter: I. Overskjønn nr 37A Takstnr 8 Hans Lindbo (advokat Søren L Lous) 13 Kari Syltevik Fladby mot Statens vegvesen (advokat Svein Arild Pihlstrøm) Hjelpeintervenienter: Ullensaker kommune og Nannestad kommune II. Overskjønn nr 37B Takstnr 25 Oddveig Halvorsen og (advokat Søren L Lous) Anne Lise Fjerdingby 26 Anne Berit Aurstad mot Ullensaker kommune (advokat Svein Arild Pihlstrøm) Hjelpeintervenient: Staten v/Luftfartsverket.
Forfatter: Røstad, Skåre, Schei
Lovhenvisninger: Skjønnsprosessloven (1917) §54


Eidsivating lagmannsrett avsa 15 oktober 1990 overskjønn med slik slutning:

A. Overskjønn nr. 37A/88.

1. Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Akershus betaler erstatning samt avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Akershus innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn 60.400,- - sekstitusenfirehundre - kroner til h.r. advokat F.B. Sigmond og 26.400,- - tjuesekstusenfirehundre - kroner til advokat Søren L. Lous. I tillegg betaler Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Akershus de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder 2/3 av utgiftene til skjønnsmennene.

B. Overskjønn nr. 37B/88.

1. Ullensaker kommune betaler erstatning samt avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ullensaker kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn 14.700,- - fjortentusensjuhundre - kroner til advokat Søren L. Lous. I tillegg betaler Ullensaker kommune de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder 1/3 av utgiftene til skjønnsmennene.

C. I saksomkostninger for herredsretten betaler Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Akershus og Ullensaker kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn tilsammen 138.700,- - etthundreogtrettiåttetusensjuhundre - kroner til h.r. advokat F.B. Sigmond.

Advokat Lous påkjærte lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, slutningens A nr 2 og B nr 2. Overskjønn 37 B ble deretter påanket til Høyesterett. Anken ble nektet fremmet ved kjæremålsutvalgets kjennelse 4 september 1991.

Om saksforholdet vises til underskjønn og overskjønn.

Advokat Lous anfører i kjæremålet at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er feil.

For det første skal partene i overskjønn 37 B, takstnummer 25 og 26, ha dekket sine saksomkostninger fullt ut på grunn av motbegjæring fra kommunen. Han viser til at retten har fordelt utgiftene på overskjønn 37 A med 2/3 og 37 B med 1/3, og at dette ut fra Lous' oppgave skulle tilsi saksomkostninger på 18033 kroner i overskjønn 37 B.

Videre anfører advokat Lous at salæravkortningen i overskjønn 37 A er for høy, og må reduseres vesentlig. Takstnummer 11, 21, 22 og 24 fikk ikke medhold i overskjønnet. Ved takstnummer 11 var skjønnstemaet vanlig differansebetraktning, mens taksnummer 21, 22 og 24 gjaldt private veier benyttet under anleggsperioden. Disse takstnummer gjaldt altså beskjedne ordinære spørsmål, mens den påregnelige fremtidige utvikling på Gardermoen reiste kompliserte og omfattende spørsmål. Lagmannsretten har foretatt en ren matematisk avkortning med grunnlag i omkostningsoppgaven uten å ta noe skjønnsmessig hensyn til omfanget av de enkelte spørsmål som forelå til behandling. Arbeidet med takstnummer 11, 21, 22 og 24 anslås å svare til 5 % av de samlede saksomkostningene for overskjønn 37 A.

På vegne av takstnummer 8, 13, 25 og 26 har advokat Lous nedlagt slik påstand:

1. Det tilkjennes full dekning av salær inklusive 1/3 av omkostningene for overskjønn nr 37B/88 i h.t. fremlagt omkostningsoppgave med kr 18.033,-.

2. Avkortning av saksomkostninger i overskjønn nr. 37A/88 reduseres vesentlig.

3. Saksomkostninger for kjæremålet tilkjennes med kr 2.000,-.

Advokat Pihlstrøm som representerer Statens Vegvesen og Ullensaker kommune, slutter seg til at avkortningen av saksomkostningene i overskjønn 37 B synes feilaktig. Partene fikk redusert erstatning, men overskjønnet la til grunn at de likevel skulle ha saksomkostninger fordi saksøkeren fremmet motbegjæring.

Det antas ikke å være grunnlag for å redusere avkortningen i sak 37 A. Advokat Pihlstrøm har ikke utformet særskilt påstand.

I prosesskrift av 27 september 1991 er det opplyst at saksomkostningskravet i overskjønn 37B er dekket fullt ut. Kjæremålet over denne avgjørelsen må oppfattes som trukket tilbake, dog slik at omkostninger kreves for Høyesteretts kjæremålsutvalg også for kjæremålet vedrørende overskjønn 37B.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at overskjønnet må oppheves forsåvidt gjelder omkostningsfastsettelsen for de parter som advokat Lous representerte i skjønnssak 37A, og som er tilkjent saksomkostninger.

Innledningsvis bemerkes at lagmannsretten må forstås slik at den ikke har hatt bemerkninger til omkostningskravets størrelse. Når det fremsatte saksomkostningskrav er blitt redusert, er det utelukkende fordi fire av takstnumrene ikke oppnådde et bedre resultat i overskjønnet, og at de derfor ikke hadde krav på å få dekket sine saksomkostninger, jf skjønnsloven §54a.

Lagmannsrettens avgjørelse gjaldt to overskjønn. Saksomkostningsavgjørelsen skal treffes separat for hvert av overskjønnene. Lagmannsretten har bygget på, og det er ikke angrepet for Høyesteretts kjæremålsutvalg, at de saksøkte i overskjønn 37B (t.nr. 25 og 26) har krav på saksomkostninger. Tross dette er disse saksøkte tilkjent bare delvise omkostninger i skjønnet, uten at det som nevnt er begrunnet i at deler av omkostningene var unødvendige. Kjæremotpartene har erkjent at dette er feil og har betalt fulle omkostninger i overskjønn 37B. På dette punkt er kjæremålet trukket.

At det uriktig har skjedd en nedsettelse av omkostningene i overskjønn 37B, kan, ut fra den begrunnelse for omkostningsfastsettelsen som lagmannsretten har gitt, også ha influert på omkostningsfastsettelsen i overskjønn 37A for advokat Lous' parter. Av denne grunn må omkostningsfastsettelsen også her oppheves. Av hensyn til den nye behandlingen tilføyer utvalget at den nye omkostningsfastsettelsen må baseres på en vurdering av hvilke omkostninger som har vært nødvendige for de parter som tilkjennes saksomkostninger.

De kjærende parter har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge og omkostningene settes til 2.000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålssaken over omkostningsavgjørelsen i Eidsivating lagmannsretts overskjønn 37B heves.

2. Eidsivating lagmannsretts overskjønn 37A oppheves for skjønnsslutningens pkt 2 forsåvidt gjelder de omkostninger som er tilkjent advokat Søren Lous' parter.

3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/vegsjefen i Akershus til advokat Søren Lous' parter 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.