HR-1991-611-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-07 |
| Publisert: | HR-1991-00611k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 611 K/1991, jnr. 256/1991 |
| Parter: | Hongavik Laks AS (advokat Anders Rekve) Andreas Drarvik, Harald O Løland, Ingemund Tjemsland, Martin Bakken, Olav Fatland, Sverre Tengesdal, Liv Tengesdal, Borghild Stråbø, Birger Tengesdal, Sissel Vikeså, Johan Vanvik, Jan J Løland, Gudrun Løland, Lars Løland, Johannes Berga Løland, Ola Løland, Stein Olav Fattnes, Olaf Sørsvann, Bjørn Sondre Sørsvann, Jon O Løland, Sigmund Tengesdal, Ludvig Tjemsland, Tormod J Vanvik, Haldis Vanvik, Harald Garvik, Trond Vanvik, Sven Tengesdal, Tormod Vanvik, Kristian Hylen, Karl Lalid, Sigbjørn Tveitane, Oddvar Flåtnes, Valborg Lid, Nils Torsvik, Rasmus Vidvei, Olaf Vidvei mot Statskraftverkene (advokat Eilert Stang Lund). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §30, Vassdragsreguleringsloven (1917) §16, Tvistemålsloven (1915) §178, §179, §404, §2, §4, §54, §30, Fylkeskommuneloven (1961)5 |
I forbindelse med utbyggingen av Ulla-Førre vassdragene krevet grunneiere i september 1989 langs Hylsfjorden erstatning for de ulemper eiendommene gjennom algeoppblomstring ble påført som følge av det økte ferskvannsutslipp til fjorden. Før skjønnsretten fikk tatt stilling til erstatningskravene, oppstod det sommeren 1989 en betydelig fiskedød i oppdrettsanleggene i Hylsfjorden hvorfor grunneiernes prosessfullmektig ønsket skjønnet påskyndet.
Statskraftverkene fremholdt at skadene på fisken i oppdrettsanleggene ikke var tatt med i ekspropriasjonsskjønnet, og heller ikke skyldtes at kraftverkene ble brukt i strid med forutsetningene for grunnavståingen. Denne type skader falt derfor utenfor skjønnsrettens kompetanse, og kravet ble påstått avvist.
Ryfylke herredsrett behandlet avvisningsspørsmålet separat og avsa etter muntlige forhandlinger 13 september 1990 kjennelse med slik slutning:
1. Krav fra Hongavik Laks A/S om erstatning for skader og ulemper på grunn av oppblomstring av giftige alger i Hylsfjorden avvises i sak B 10/75.
2. Hongavik Laks A/S betaler innen to uker saksomkostninger til statskraftverkene med kr 7.000,- sjutusenkroner.
I forhold til Garvik Laks A/S ble skjønnskravet ikke avvist. Retten la her til grunn at selskapet gjennom sin majoritetsaksjonær, som var grunneier i Vanvik, hadde tilstrekkelig tilknytning til fast eiendom.
Herredsretten fant kravene fra de øvrige grunneiere for uspesifiserte til at den foreløpig fant det mulig å avgjøre om disse hadde krav på partsstatus.
Hongavik Laks A/S og de øvrige 36 parter påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 11. april 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes for Hongavik Laks A/S.
2. Hongavik Laks A/S betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Statskraftverkene med kr 10.000,- - titusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
3. Kjæremål fra Andreas Drarvik m.fl. avvises.
4. Saksomkostningsavgjørelsen for Andreas Drarvik m.fl. utstår.
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler framgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Hongavik Laks A/S og Andreas Drarvik m.fl. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, prinsipalt på grunn av rettsanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen. De kjærende parter har i det vesentlige gjort gjeldende at riktig tolking av vassdragsreguleringsloven §16 medfører at Hongavik Laks A/S' rettigheter omfattes av bestemmelsen. Når det i tilknytning til privat eiendomsrett opprettes et lakseoppdretteri, og grunneieren er part i et verserende skjønn, må lakseoppdretteriet klart ansees som en eiendomsherlighet, og ha krav på partsstilling i skjønnet.
Lagmannsrettens premisser gir ingen opplysninger om grunnlaget for avvisningen ut over paragrafhenvisningen. Dette er en saksbehandlingsfeil.
I forhold til Andreas Drarvik med flere hevdes lagmannsretten å ha tolket skjønnsloven §30 og §54 tredje ledd feil. Etter skjønnsloven §30 kan en kjennelse under rettslig skjønnsforretning påkjæres når den utsetter saken, og det er nettopp det som er tilfelle her. Lagmannsrettens henvisning til skjønnsloven §54 tredje ledd skulle gitt motsatt resultat av det lagmannsretten kom til.
Henvisningen til tvistemålsloven §179 er også mangelfull eller uriktig. Skjønnsrettens avgjørelse gikk ut på at skjønnet skulle fortsette for de parter det her gjaldt. Saksomkostningene skulle vært avgjort for den del som nå var avsluttet ved at det var besluttet at skjønnet skulle fortsette.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
For Hongavik Laks A/S:
Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves, saken hjemvises til behandling for Ryfylke skjønnsrett.
Statskraftverkene tilpliktes å betale saksomkostninger for skjønnsretten, Gulating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
For Andreas Drarvik m.fl.:
Ryfylke skjønnsretts avgjørelse om saksomkostninger for partsgruppe II oppheves. Disse parter tilkjennes saksomkostninger for skjønnsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Statskraftverkene har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at kjæremålet faller utenfor den prøvelsesadgang kjæremålsutvalget har etter tvistemålsloven §404.
Subsidiært har Statskraftverkene gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse bygger på riktig lovtolkning.
Hva gjelder lagmannsrettens avgjørelse om å utsette omkostningsavgjørelsen i forhold til Andreas Drarvik m.fl., har Statskraftverkene gjort gjeldende at en utsettelse av omkostningsavgjørelsen ikke er en utsettelse av saken, og derfor faller utenfor skjønnsloven §30 nr. 1. Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet må naturlig utstå til herredsretten har tatt stilling til om skjønnet skal fremmes eller avvises.
Statskraftverkene har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet fra Hongavik Laks A/S og Andreas Drarvik m.fl. forkastes.
2. Statskraftverkene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
De spørsmål Ryfylke herredsrett tok standpunkt til ved kjennelsen av 13 september 1989 gjaldt tre grupper: 1. Oppdrettsanlegget Hongavik Laks A/S. 2. Andreas Drarvik m.fl. - ialt 36 grunneiere, og 3. Oppdrettsanlegget Garvik Laks A/S.
Herredsretten la til grunn at for Oppdrettsanlegget Garvik Laks A/S kunne skjønnskravet ikke avvises, idet selskapets majoritetsaksjonær var grunneier.
For gruppe 2 fant herredsretten foreløpig ikke å burde avgjøre om de 36 grunneiere hadde krav på partsstatus. For denne gruppens vedkommende har kjæremålene til lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg angått herredsrettens bestemmelse om at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå til erstatningskravene blir avgjort eller eventuelt avvist av retten.
Kravet fra Oppdrettsanlegget Hongavik Laks A/S avviste herredsretten som også ila selskapet omkostningsansvar. Lagmannsretten opprettholdt herredsrettens avgjørelse og ila selskapet omkostningsansvar.
Utvalget vil først behandle kjæremålet fra Hongavik Laks A/S.
Kjæremålet er - som saksfremstillingen viser - et videre kjæremål, som innebærer at utvalget etter loven har begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404. Det bemerkes at bestemmelsen i tvistemålsloven §404 nr 1 ikke er anvendelig. Kravet er her bare avvist fra skjønnet, ikke fra domstolsbehandling i sin alminnelighet. Den kjærende part vil således ha adgang til å bringe denne tvist inn for retten ved søksmål basert på granneloven.
Utvalgets kompetanse vil etter dette være begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3.
Hongavik Laks A/S har gjort gjeldende at det hefter feil ved avgjørelsesgrunnene som anses mangelfulle. Utvalget er ikke enig i at avgjørelsesgrunnene har mangler som kan ha virket inn på rettens avgjørelse, og heller ikke mangler som hindrer utvalget i å prøve rettens lovtolking.
I kjæremålserklæringen er uttalt at kjæremålet rettet seg mot rettsanvendelsen. Loven begrenser imidlertid - som alt nevnt - utvalgets kompetanse til å gjelde lovtolkingen. Dette innebærer at utvalget er avskåret fra å prøve den konkrete anvendelse - subsumsjonen.
Lagmannsretten har innledningsvis presisert at det aktuelle spørsmål hovedsaklig er av prosessuell karakter. Erstatningskravets materielle stilling må i det vesentlige antas å være det samme hva enten kravet behandles ved skjønnet eller i sak etter tvistemålsloven. Ved vurderingen av prosessformen vil det avgjørende være om det foreligger hjemmel for den kjærende part til å kreve saken avgjort ved skjønn. Lagmannsretten har så presisert at eksproprianten ikke har oppført selskapet som part, og eksproprianten heller ikke har samtykket i at tvisten kan avgjøres ved skjønn, jf. skjønnsloven §4. Lagmannsretten anså således som det avgjørende spørsmål om den kjærende parts rettigheter var av den art som omhandles i vassdragsreguleringsloven §16 nr. 1.
Med støtte i de fortolkningsmomenter som er fremkommet i rettpraksis kom lagmannsretten til at det her ikke var tale om eiendomsrett/eiendomsherlighet i den forstand uttrykkene brukes i nevnte bestemmelse. Dette synspunkt har lagmannsretten deretter gitt ytterligere begrunnelse for.
Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens tolking av lovbestemmelsen. Den konkrete anvendelse av bestemmelsen - subsumsjonen - kan utvalget som nevnt ikke prøve.
Kjæremålet må etter det forkastes.
Kjæremålet fra Andreas Drarvik m.fl.
Dette kjæremål retter seg mot herredsrettens beslutning om å utsette avgjørelsen om saksomkostninger.
Skjønnsloven gir som kjent en meget begrenset adgang til å påkjære kjennelser og beslutninger under en rettslig skjønnsforretning. Loven inneholder i §30 nr. 1 hjemmel for kjæremål bl.a. mot beslutninger om å utsette saken.
I dette tilfelle er det ikke erklært kjæremål mot selve beslutningen om å utsette avgjørelsen om partsstatus.
Lagmannsretten har ut fra dette ansett det uklart hvilken avgjørelse som er påkjært. Om dette har lagmannsretten således bemerket:
Om kjæremålet vurderes som å gjelde beslutninger om å utsette saksomkostningsavgjørelsen, antas det å være avgjørelse truffet under rettslig skjønnsforretning, og kan ikke påkjæres, jfr. skjønnsloven §30 idet unntaket i nr. 1 ikke antas å få anvendelse her. Heller ikke kan skjønnsloven §54 tredje ledd komme til anvendelse. Om det ikke skulle dreie seg om avgjørelse under rettslig skjønnsforretning, blir utgangspunktet skjl. §2 jfr. tvistemålsloven §179 hvoretter saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres ved den dom eller kjennelse som avslutter saken, og noen slik avgjørelse foreligger ikke.
Utvalget kan tiltre de synspunkter lagmannsretten her har gitt uttrykk for og som etter utvalgets syn bygger på riktig lovtolking.
Lagmannsretten har på dette grunnlag med rette avvist kjæremålet. Det videre kjæremål blir da å forkaste. Utvalget må imidlertid også ta standpunkt til lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålene har etter dette ikke ført frem.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med kr. 2.500. Påstanden tas til følge. I medhold av tvistemålsloven §178 annet ledd fordeles omkostningene mellom to grupper av kjærende parter.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet fra Hongavik Laks A/S forkastes.
2. Kjæremål fra Andreas Drarvik med flere forkastes.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hongavik Laks A/S 1.700 - ettusensjuhundre - kroner og Andreas Drarvik med flere 800 - åttehundre - kroner til Statskraftverkene innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.