HR-1991-613-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-07 |
| Publisert: | HR-1991-00613k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 613 K/1991, jnr. 384/1991 |
| Parter: | Oslo Byfornyelse A/S (advokatfirma Føyen & Co ANS v/advokat Geir Sand) mot Rolf Nilsson (advokat Per G Buxrud) Janne Kristin Folkestad Moe, Anne Kristin Evenrud, Line Stubberud, Stig Henrik Hoff, Sulfigar Hussein. |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §54, §96 |
I sak for Oslo byrett mellom Rolf Nilsson m. fl. og Oslo Byfornyelse A/S ble hovedforhandling påbegynt 24. juni 1991. Byretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
Hovedforhandlingen i sak nr. 90-00028 A/41 utsettes til 10., 11. og 12. februar 1992.
Det var Oslo Byfornyelse A/S som hadde begjært hovedforhandlingen utsatt. Rolf Nilsson m. fl., som hadde motsatt seg utsettelse av saken, påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 2. september 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger betaler Oslo Byfornyelse A/S 2.000 - totusen - kroner under ett til Rolf Nilsson, Janne Kristin Folkestad Moe, Ann Kristin Evenrud, Line Stubberud, Stig Henrik Hoff og Zulfigar Hussein innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Oslo Byfornyelse A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens avgjørelse er basert på en feilaktig tolking av tvistemålsloven §54. Da hovedforhandlingen ble utsatt fant de to prosessfullmektiger og byrettsdommeren frem til det tidligste tidspunktet for ny berammelse. En opphevelse av byrettens kjennelse vil ikke ha noen påviselige faktiske eller rettslige følger. Et kjæremål som utelukkende tar sikte på å fastslå at byretten har tatt feil, savner tilstrekkelig rettslig interesse. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §96 uriktig.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 911502 K oppheves.
2. Rolf Nilsson, Janne Kristin Folkestad Moe, Ann Kristin Evenrud, Line Stubberud, Stig Henrik Hoff og Zulfigar Hussein in solidum tilpliktes å betale sakens omkostninger til Oslo Byfornyelse AS for Eidsivating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Rolf Nilsson m. fl. har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. De hevder å ha rettslig interesse i få fastslått at byrettens kjennelse er uriktig. Det var ikke tilstrekkelig grunnlag for å utsette saken.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 911502 K stadfestes.
2. Oslo Byfornyelse A/S tilpliktes å betale sakens omkostninger med kr 1.500,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
I kjæremålet til lagmannsretten ble anført at "resultatet av kjæremålet kanskje medfører at beboerne ikke oppnår å få saken opp før i februar neste år, men ønsker å markere at en beslutning om utsettelse av saken savner rettslig grunnlag." Bemerkningen om når saken kunne komme opp må sees i sammenheng med at spørsmålet om ny berammelse ble drøftet under rettsmøtet med sikte på å finne fram den tidligst mulige berammelse av ny hovedforhandling. Etter utvalgets mening skulle lagmannsretten på denne bakgrunn ha drøftet om det forelå noen mulighet for å få saken opp før den dato som nå er fastsatt, jf kravet om at det må foreligge rettslig interesse i å få lagmannsrettens avgjørelse.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utsettes til avgjørelse ved den kjennelse som avslutter denne del av saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.