HR-1991-617-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-07 |
| Publisert: | HR-1991-00617k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 617 K/1991, jnr. 413/1991 |
| Parter: | Rolf Magne Garberg (advokat Stein A Storeng) mot Amund og Arne Wormdal (advokat Stig Mjønes). |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §109, §117, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §167 |
I stevning av 9. juli 1991 til Orkdal herredsrett har Rolf Magne Garberg reist søksmål mot Amund og Arne Wormdal med krav om odelsløsning av eiendommen gnr. 196 bnr. 1 i Orkdal. I brev som fulgte stevningen har Rolf Magne Garberg bedt om at sorenskriver John Egil Bergem viker sete i saken. Det ble vist til at sakene 11/89 A og 10/89 D var behandlet av sorenskriver John Egil Bergem. Det ble hevdet å foreligge sådanne særegne omstendigheter at sorenskriver John Egil Bergem burde vike sete, jf. domstolsloven §108 sammenholdt med §109.
I tilsvaret aksepterte Amund og Arne Wormdal at Rolf Magne Garberg kunne gjøre odelsrett gjeldende, og det ble lagt ned påstand om at eiendommen måtte takseres til full verdi. I brev av 27. september 1991 til herredsretten har de gjort gjeldende at sorenskriver John Egil Bergem ikke er inhabil som følge at han har behandlet sakene 11/89 A og 10/89 D. Sorenskriver John Egil Bergem har i brev av 16. oktober 1991 forelagt spørsmålet om sin habilitet for Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av domstolsloven §117 annet ledd siste punktum. Det er bemerket i brevet:
1. Arnulf Garberg eide gnr.. 196 bnr. 1 i Orkdal. Gården ble solgt på tvangsauksjon og bud stadfestet 7. november 1988. Kjøper var Amund Wormdal. Kjøperen begjærte senere utkastelse av Arnulf Garberg i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §167. På eiendommen bodde også Arnulf Garbergs foreldre, Manfred og Ragna Garberg. Disse hadde borett og hadde hatt leilighet i det gamle våningshuset på gården, men hadde under tvangsauksjonssaken flyttet til det nye våningshuset, der også sønnen bodde. Sak nr. 10/89 D gjaldt spørsmålet om tvangsfullbyrdelsesloven §167 fikk anvendelse i forhold til kårfolkene og om de kunne utkastes av den nye boligen.
Sak nr. 11/89 A ble reist av Arnulf Garbergs sønn, Freddy Garberg med krav om odelsløsning. Saken ble avsluttet med odelstakst og fravikelseskjennelse. Begge avgjørelser er rettskraftige, men saksøkeren gjennomførte ikke løsning innen fristen.
Sak nr. 187/91 A er reist av Arnulf Garbergs sønn, Rolf Magne Garberg. Saken er reist mot Amund og Arne Wormdal, fordi disse nå har hjemmel til eiendommen sammen.
2. Jeg finner det forholdsvis klart at min deltakelse i sak nr. 10/89 D ikke kan være en slik særlig omstendighet som leder til inhabilitet etter domstolloven §108. Saken gjaldt et helt annet forhold enn den aktuelle sak, og den var ikke reist mellom de samme parter. På bakgrunn av særregelen for dommerfullmektiger i domstolloven §109, ville det bli forholdsvis umulig å fungere som enedommer ved embetet dersom slike forhold skulle lede til inhabilitet. Det er meget vanlig at de samme personer går igjen som parter i flere ulike saker og sakstyper i løpet av forholdsvis kort tid.
3. Det som er anført under pkt. 2, gjør seg også gjeldende i forhold til sak nr. 11/89 A. Den nye saken er reist av en annen saksøker, og det er trukket inn en ny saksøkt. Jeg kan heller ikke se at det forhold at jeg tidligere har foretatt taksering av en eiendom, gjør meg inhabil ved en ny takst. Det samme må gjelde det forhold at jeg i tidligere avgjørelser har inntatt bestemte standpunkter til sentrale rettslige spørsmål i den nye saken.
Det som etter mitt syn kan skape en viss tvil, er at saksforholdene i de to sakene blir langt på vei paralelle, og at det er gått bare to år siden den forrige avgjørelse. Verken i den gamle eller den nye saken har det vært tvist om løsningsretten. Det er derfor i den nye saken bare tale om å avsi odelstakst og eventuelt fravikelseskjennelse. Taksten gjelder samme eiendom og vil derfor langt på vei reise de samme spørsmål som i forrige sak. På den annen side vil verdsettingstidspunktet bli forskjellig.
Min konklusjon er at jeg ikke anser meg inhabil til å styre odelstaksten i den nye saken. Jeg presiserer at det i alle tilfelle vil være naturlig å velge nye skjønnsmenn. Jeg har ikke tatt standpunkt til om taksten eventuelt bør overlates til dommerfullmektigen, da dette også avhenger av min habilitet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Utvalget viser til at sorenskriver Bergem i 1989 avsa odelstakst for eiendommen, sak nr. 11/89 A. Han tok i denne forbindelse standpunkt til spørsmål som vil ha sentral betydning også for den nye odelstakst. Etter utvalgets oppfatning må dette føre til at sorenskriver Bergem må anses ugild etter domstolloven §108 til å bestyre det nye skjønn.
Slutning:
Sorenskriver John Erik Bergem viker sete.