HR-1991-658-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-21 |
| Publisert: | HR-1991-00658k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 658 K/1991, jnr 416/1991 |
| Parter: | Norsk Talentbyrå A/S, Gunvall Slatlem (advokat Bjarne P. Skutvik) mot Jan Paulsen (advokat Steingrim Wolland). |
| Forfatter: | Røstad, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 19 april 1991 dom og kjennelse med slik slutning:
«1. Norsk Talentbyrå A/S betaler til Jan Paulsen 193.000,- - etthundreognittitretusen - kroner, med tillegg av 18% rente av 22.000,- - tjuetotusen - kroner fra 1. desember 1988 til betaling skjer, av 103.000,- - etthundreogtretusen - kroner fra 1. november 1988 til 14. mars 1989 og 53.000,- - femtitretusen - kroner fra 15. mars 89 til betaling skjer samt av 118.000,- - etthundreogattentusen - kroner fra 1. mai 1989 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
2. Gunvall Slatlem idømmes status som simpel kausjonist for Norsk Talentbyrå A/S forpliktelser etter punkt. 1. 3. Partene bærer hver sine saksomkostninger for lagmannsretten. Det samme gjelder saksomkostninger for herredsretten for så vidt angår motsøksmålet.
Slutning i kjennelse:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten for så vidt gjelder hovedsøksmålet.»
Advokat Bjarne P. Skutvik vedtok forkynnelse av dommen den 26 april 1991 på vegne av sine parter Norsk Talentbyrå A/S og Gunvall Slatlem.
Norsk Talentbyrå A/S og Gunvall Slatlem har ved ankeerklæring av 19 juli 1991 påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Samtidig ble det begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Lagmannsretten avsa 30 august 1991 kjennelse med slik slutning:
«Begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist forkastes.»
Skriftvekslingen mellom lagmannsretten og advokat Bjarne P. Skutvik fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Norsk Talentbyrå A/S og Gunvall Slatlem har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er grunnet på feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Lagmannsretten har tatt feil feil når den har lagt til grunn at advokatfullmektigen kunne utarbeide ankeerklæringen. Domstolsloven §153 kan ikke forstås slik at oppreisning er avskåret, hvis advokaten har fullmektiger, kontorfeller eller andre tilgjengelige advokater som kan engasjeres til å foreta prosesshandlingen. At arbeidet med ankeerklæringen var utsatt til fristens to siste dager er uten relevans for spørsmålet om oversittelsen kan legges prosessfullmektigen til last.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«Oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen gis.»
Kjæremålserklæringen er forkynt for Jan Paulsen som ikke har inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at oppreisning ikke bør gis for oversittelse av ankefristen.
Ut fra de opplysninger som er gitt om advokatens sykdom, kan det ikke legges til grunn at fristoversittelsen var forsettlig. På den annen side er det vanskelig å akseptere at det ikke var mulig å avgi ankeerklæringen innen fristen. Ved bedømmelsen av om særlige omstendigheter tilsier at oppreisning gis, legger utvalget vekt på at ankeerklæringen først ble innsendt 19 juli 1991, mer enn tre uker etter at fristen utløp. Det må anses på det rene at problemene forårsaket av advokat Skutviks sykdom var opphørt lenge før dette tidspunktet, og det taler mot å gi oppreisning at advokaten ventet så lenge med å inngi ankeerklæringen. Også det forhold at ankeerklæringen neppe ville blitt henvist til behandling i Høyesterett taler mot at oppreisning gis.
Ut fra dette er utvalget kommet til at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.