HR-1991-686-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-12 |
| Publisert: | HR-1991-00686k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 686 K/1991, jnr 422/1991 |
| Parter: | Per Bjørnstad mot Staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Elisabeth Stenwig). |
| Forfatter: | Holmøy, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: |
Ved stevning 21 februar 1991 reiste Per Bjørnstad sak mot Staten v/Kirke- og utdanningsdepartementet med krav om å få fremlagt dokumentene i sak 77/80 A for årene 1982-83. Bakgrunnen for kravet var at sak 77/80 A (skolesaken) av staten var blitt trukket inn i en ankesak mellom Bjørnstad og diverse departementer (sjømannssaken).
Søksmålet om dokumentfremleggelse ble avvist ved Oslo byretts kjennelse 2 juli 1991 med den begrunnelse at staten hadde bekreftet at den ikke hadde noe ønske om å trekke skolesaken inn i sjømannssaken. Søksmålet ble derfor ansett uten hensikt. For øvrig viste byretten til at dersom Bjørnstad ønsket å tilby eller kreve fremlagt bevismateriale i ankesaken, måtte dette tas opp med den dømmende rett i ankesaken.
Avvisningskjennelsen ble påkjært av Bjørnstad til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten skrev i brev 2 september 1991 til Bjørnstad at kjæremålet ville bli avvist med mindre behandlingsgebyret ble betalt innen 10 september 1991.
Eidsivating lagmannsrett avsa 17 september 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Bjørnstad 500 - femhundre - kroner til Staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Bjørnstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til at gebyret kom inn på lagmannsrettens konto 5 september 1991, slik at det ikke forelå grunnlag for avvisning.
Tilsvar er ikke innkommet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Bjørnstads kjæremål til Eidsivating lagmannsrett ble avvist av lagmannsretten fordi gebyr ikke var betalt innen den frist retten hadde satt. Bjørnstad hevder at kjæremålet ikke skulle vært avvist, da gebyret var innbetalt innen fristen.
Lagmannsretten bekrefter nå at gebyret ble betalt innen fristen, men at dette ikke ble registrert på grunn av forveksling med en annen sak.
Lagmannsrettens avvisningskjennelse er avsagt av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har full kompetanse.
Det er på det rene at behandlingsgebyret er innbetalt innen den frist lagmannsretten hadde satt. Kjæremålet til lagmannsretten skulle derfor ikke vært avvist.
Bjørnstads kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge, og kjæremålssak nr 91-1908 K fremmes for Eidsivating lagmannsrett.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålssak nr 91-1908 K fremmes for Eidsivating lagmannsrett.