HR-1991-695-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-17 |
| Publisert: | HR-1991-00695k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 695 K/1991, jnr 354/1991 |
| Parter: | Bjørn Erik Dybdahl mot Herredsrettsdommer Rolf Karset. |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §200, §201, §213, §214 |
Agner Sørensen gikk ved stevning av 14 juli 1988 til søksmål mot Bjørn Erik Dypdahl med krav om at han var berettiget til å heve en forpaktningsavtale samt krav om oppreisning og erstatning pga mislighold. Bjørn Erik Dypdahl gikk til motsøksmål med bl.a krav om innbetaling av ubetalt forpaktningsavgift samt krav om utlevering av diverse utstyr.
Stjør- og Verdal herredsrett avsa dom i saken den 8 mai 1989.
Begge parter påanket dommen til Frostating lagmannsrett, som den 31 januar 1991 avsa dom i saken.
Bjørn Erik Dybdal påkjærte lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og Agner Sørensen anket dommen til Høyesterett. Anken ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 1 november 1991.
Bjørn Erik Dybdahl har i begjæring av 15 juli 1991 reist erstatningskrav mot herredsrettsdommer Rolf Karset ved Stjør- og Verdal herredsrett i medhold av domstolsloven §200 og §201. Det er i begjæringen anført at kravet mot dommeren kan avgjøres av Høyesteretts kjæremålsutvalg uten søksmål i medhold av domstolsloven §213 annet ledd, da det foreligger et ubehandlet kjæremål vedrørende saksomkostninger for lagmannsretten.
Det er i begjæringen nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettsdommer Rolf Karset dømmes til å betale Bjørn Erik Dypdahl kr 10.300,- - titusentrehundrekroner - med tillegg av 15 % - femten - prosent årlig rente fra 1. januar 1989.
2. Herredsrettsdommer Rolf Karset tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at skal erstatningsansvar ilegges en dommer i medhold av domstolsloven §200 og §201 uten særskilt søksmål, er forutsetningen etter loven §213 annet ledd, jf første ledd at den høyere rett "har med saken at gjøre." Dette innebærer at avgjørelsen overensstemmende med §214 treffes i forbindelse med behandlingen av den sak under hvilken forseelsen er begått, og at ansvarsspørsmålet vedkommer den del av saken som retten har til behandling. Se Alten: Domstolsloven (3. utg) side 169, og tilsvarende Andreassen: Rettergangsstraff (Oslo 1987) side 17. Det foreliggende saksomkostningskjæremål gjør derfor ikke utvalget kompetent til å avgjøre det reiste krav.
Erstatningskravet må etter dette avvises. Etter omstendighetene har man ikke funnet grunn til å forkynne begjæringen for dommer Karset.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Begjæringen avvises.