HR-1991-696-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-17 |
| Publisert: | HR-1991-00696k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 696 K/1991, jnr 407/1991 |
| Parter: | Georg Dypdahl (Bjørn Erik Dypdahl) mot Agner Sørensen (advokat Per Sørum). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §175, §177, §180, §181, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Ved stevning av 2 mai 1988 til Stjør- og Verdal herredsrett gikk Georg Dypdahl til søksmål mot Agner Sørensen med krav om vederlag, erstatning og oppreisning.
Stjør- og Verdal herredsrett avsa den 9 januar 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Georg Dypdahls krav om erstatning for påstått tap vedrørende forsinket bygging av kårbolig, hageanlegg, slipestein, kappsagledning, samt erstatning og oppreisningskrav i tiden før 5. november 1987, avvises."
Det fremgår av kjennelsen at saksomkostningsspørsmålet etter anmodning fra partene skulle utstå og avgjøres i forbindelse med hovedsaken.
Den 9 mai 1989 avsa Stjør- og Verdal herredsrett dom med slik slutning:
"1. Agner Sørensen frifinnes.
2. Georg Dypdahl tilpliktes å erstatte Agner Sørensen sakens omkostninger med kr 12.400 - tolvtusenfirehundredekroner- innen 2 - to - uker."
Det fremgår av dommen at de tilkjente saksomkostninger gjelder den del av saken som ble avvist, og at retten i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd ikke tilkjente saksomkostninger i den del av saken som gikk til doms.
Georg Dypdahl påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa den 31 januar 1991 dom med slik slutning i ankesak 101/89:
"1. Agner Sørensen frifinnes for Georg Dypdahls krav under påstandens pkt. 9.1, 9.2 og 9.3.
2. Agner Sørensen frifinnes for Georg Dypdahls krav under påstandens punkt 9.4, mot å utbetale Georg Dypdahl 10.000,- - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes, dog således at Georg Dypdahl betaler 18 - atten - prosent rente av saksomkostningsbeløpet i avvisningssaken fra 2. juni 1989 til betaling skjer.
4. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten."
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens dom og kjennelse og lagmannsrettens dom.
Georg Dypdahl har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er i kjæremålet anført at lagmannsretten feilaktig har foretatt en spaltet saksomkostningsavgjørelse for avvisningssaken og hovedsaken. Det er her subsidiært anført at lagmannsretten i strid med loven har unnlatt å ta stilling til om tvistemålsloven §172 annet ledd kunne få anvendelse, og at rentesatsen er i strid med morarenteloven.
Det er videre anført at lagmannsretten, forsåvidt gjelder saksomkostningene i ankesaken, har oversett at Sørensen har pådratt kjærende part unødvendige saksomkostninger pga bruk av kjæremål mot herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, forsømmelser og rettsstridig adferd.
Det er i kjæremålet lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i ankesak nr. 101/1989 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Agner Sørensen dømmes til å betale Georg Dypdahl kr 500 - femhundre kroner - med tilllegg av 15 % - femten prosent - årlig rente fra 28. mai 1989 til betaling skjer.
3. Georg Dypdahl tilkjennes saksomkostninger i samsvar med rettergangsloven §177 fastsatt etter rettens skjønn.
Subsidiært:
4. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
I begge tilfeller:
5. Agner Sørensen pålegges å betale Georg Dypdahl kr 2.000,- - totusen kroner - til dekning av rettsgebyr og salær i anledning det foreliggende kjæremål."
Agner Sørensen har i kjæremålstilsvar anført at lagmannsrettens lovtolkning er korrekt. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Georg Dypdahl pålegges å betale saksomkostninger til Agner Sørensen for Høyesterett med kr 1.000."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget bare kan prøve om lagmannsretten har avgjort saksomkostningskravet i strid med loven, og man er da bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Når det gjelder stadfestelsen av byrettens avgjørelse av saksomkostningene i avvisningssaken, er kjæremålet et videre kjæremål, slik at også tvistemålsloven §404 begrenser utvalgets kompetanse.
Lagmannsretten har gitt følgende begrunnelse for sin saksomkostningsavgjørelse:
"Georg Dypdahls anke har delvis ført frem. Lagmannsretten finner i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §174 første ledd at hver av partene bør bære sine egne saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten har ikke funnet anvendelse for tvistemålsloven §174 annet ledd. Lagmannsretten finner i likhet med herredsretten at avgjørelsen av sakens pkt. 1 og pkt. 4 har voldt tvil av betydelig grad. Lagmannsretten peker på det uklare avtalemessige grunnlag for begge disse punkters vedkommende.
Herredsrettens avgjørelse av saksomkostningene i avvisningssaken stadfestes. Det er ikke reist innvendinger mot renteberegningen av dette påstandsbeløp."
Det fremgår av dommen at den tvil lagmannsretten sikter til i ankesaken, er tvil med hensyn til bevisbedømmelsen. Den rettsstridige adferd m.v. fra motparten som den kjærende part påberoper seg som grunnlag for en annen saksomkostningsavgjørelse, fremgår ikke av dommen, og det er således ingen feil at lagmannsretten ikke drøfter dette spørsmål. Utvalget kan etter dette ikke se at avgjørelsen av saksomkostningene i ankesaken er i strid med loven.
Hva videre angår saksomkostningsavgjørelsen i avvisningssaken, er lagmannsrettens - og også byrettens - avgjørelsesgrunner snaue. Men de må leses på bakgrunn av den bevisbedømmelse som ble foretatt i herredsrettens avvisningskjennelse av 9 januar 1989 - som avskar videre behandling av disse tvistepunkter mellom partene - og partenes ønske om at saksomkostningsspørsmålet her skulle utstå til avgjørelse under hovedsaken. Når da herredsretten senere ila Georg Dypdahl fulle saksomkostninger i avvisningssaken, må dette - ut fra kjennelsesgrunnene - forstås slik at herredsretten har anvendt bestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledds første alternativ, og korrekt truffet dette som en egen avgjørelse. Rentesatsen hadde partene ifølge lagmannsrettsdommen ikke noe å bemerke til, og satsen er ikke i strid med lov. Utvalget kan etter dette heller ikke se at det er noe å bemerke til saksomkostningsavgjørelsen i avvisningssaken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har krevet saksomkostninger for utvalget med kr 1.000,-. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Georg Dypdahl 1.000 - ettusen - kroner til Agner Sørensen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.