HR-1991-703-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-18 |
| Publisert: | HR-1991-00703k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 703 K/1991, jnr 482/1991 |
| Parter: | X (advokat Johan Widerøe) mot Y (advokat Sigurd Knudtzon). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Barnebortføringsloven (1988) |
Avgjørelse om utlevering av D til Y, USA, etter loven om utenlandske avgjørelser om barn m.v. ble rettskraftig ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 19. september 1991.
Y begjærte utleveringen iverksatt. Avgjørelse om iverksetting ble truffet av Ø namsrett 25. oktober 1991. I avgjørelsen ble X gitt frist til 18. november 1991 med frivillig å oppfylle pålegget om tilbakelevering av D til faren. Etter dette tidspunkt skulle utlevering kunne iverksettes av namsmannen etter nærmere bestemmelser.
Namsrettens avgjørelse ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett, men kjæremålet ble ikke gitt oppsettende virkning. X etterkom ikke pålegget innen utløpet av fristen.
Eidsivating lagmannsrett stadfestes namsrettens avgjørelse ved kjennelse 20. november 1991.
Den 22. november 1991 besluttet Ø namsrett ved kjennelse at Z barnevernsnemnd skulle overta omsorgen for D inntil videre. D ble deretter plassert i beredskapshjem, men ble etter det opplyste bortført 23. november 1991 fra beredskapshjemmet til Sverige. 28. november 1991 avsa Ø namsrett kjennelse med slik slutning:
Barnevernsmyndigheten i Æ overtar omsorgen for D, født xx.xx.1987 inntil tilbakelevering til USA er gjennomført.
X påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 29. november 1991 med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler X til Y 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Iverksettingsavgjørelsen ble rettskraftig ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 16. desember 1991.
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse i omsorgssaken til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet har hun for det første vist til kjæremålet til lagmannsretten hvor det bl a er anført at hun vil respektere den endelige avgjørelsen i saken, og at hennes eneste intensjon er å utnytte de rettslige muligheter hun har til å vinne frem med sitt syn. Det anses ikke å foreligge grunnlag for omsorgsovertakelse. Ellers henviser hun bl a til barnets pressede situasjon, og ber om at kjæremålsutvalget skjærer igjennom og konkluderer med at barnet får bli hos sin mor inntil hovedsaken er avgjort.
X har nedlagt slik påstand:
1. Ø namsretts vedtak av 28. november 1991 i sak 1244/91 D, stadfestet av Eidsivating lagmannsrett 29. november 1991, oppheves, slik at X overtar den daglige omsorgen for D, født xx.xx.1987 og inntil endelig rettsavgjørelse i hovedsaken foreligger.
2. Kjæremålet gis oppsettende virkning.
3. Y idømmes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett etter nærmere oppgave.
I tilsvaret har Y vist til at Høyesteretts kjæremålsutvalg har begrenset kompetanse ved videre kjæremål, og anført at X ikke har påberopt noen kjæremålsgrunn som utvalget kan prøve. Det er videre anført at det ikke bør gis oppsettende virkning.
Y har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser stadfestes.
2. Begjæring om oppsettende virkning gis ikke medhold.
3. Y tilkjennes saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens avgjørelse er avsagt etter kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig, §404 nr 2 og 3.
X har i kjæremålserklæringen vist til kjæremålet til lagmannsretten og har ellers redegjort for de faktiske forhold i saken. Det er ikke anført forhold utvalget kan prøve, og kjæremålet blir å avvise. Spørsmålet om å gi kjæremålet oppsettende virkning er etter dette ikke aktuelt.
Y har krevet saksomkostninger. Utvalget tar kravet til følge med 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X til Y 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.