HR-1991-705-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-18 |
| Publisert: | HR-1991-00705k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 705 K/1991, jnr 432/1991 |
| Parter: | John Larsen mot Sparebanken NOR (advokat Erik Gundersen). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: |
Oslo byrett avsa 3. desember 1990 uteblivelsesdom med slik domsslutning:
1. John Larsen dømmes til å betale til Sparebanken NOR (tidligere Sparebanken ABC) kr 584.630,27 - - femhundreogåttifiretusensekshundreogtredve 37/100 - med tillegg av 22 - tjueto - % rente fra 22. mai 1989 og til betaling skjer.
2. I saksomkostninger til Sparebanken NOR (tidligere Sparebanken ABC) dømmes John Larsen til å betale kr 16.560,- - sekstentusenfemhundreogseksti 00/100 -.
3. Oppfyllelsesfristen under pkt. 1 og 2 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Uteblivelsesdommen ble forkynt for John Larsen den 4. januar 1991. I brev av 31. januar 1991 til byretten begjærte han oppfriskning av uteblivelsesdommen. I brev av 8. februar 1991 fra byretten ble John Larsen bedt om å godtgjøre at ilagte saksomkostninger var betalt eller nedlagt i retten innen 4. mars 1991. Det ble opplyst at dersom fristen ble oversittet ville begjæringen om oppfriskning bli avvist.
John Larsen påkjærte rettidig byrettens beslutning om at de ilagte saksomkostninger skulle nedlegges eller innbetales i tilslutning til oppfriskningsbegjæringen. I brev av 27. mai 1991 ble John Larsen av byretten bedt om å betale rettsgebyr for kjæremålet innen 2 uker etter brevets dato. Rettsgebyret for kjæremålet ble først betalt 24. juni 1991.
Eidsivating lagmannsrett avsa 16. september 1991 kjennelse med slik slutning:
Kjæremålet avvises.
John Larsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at kjæremålet er avvist med urette. Byretten hadde ikke opplyst at gebyr måtte innbetales i forbindelse med kjæremålet, og han regnet derfor med at dette ville bli behandlet på vanlig måte. Han var i det aktuelle tidsrom sykmeldt og det var andre som hentet posten. Disse var ikke påpasselig med å få brakt post som var hentet til ham, og byrettens brev av 27. mai 1991 leste han først 24. juni 1991 da han tilfeldigvis kom over det blant en del andre papirer. Han gjør gjeldende at gebyrinnbetalingen må anses som rettidig.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Kjæremålserklæringen er forkynt for Sparebanken NOR som ikke har inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i saken som gjelder lagmannsrettens kjennelse om avvisning av kjæremål fra John Larsen under henvisning til at kjæremålsgebyret er betalt for sent.
Oslo byrett ga i brev 27. mai 1991 til Larsen to ukers frist for innbetaling av kjæremålsgebyr. Det ble opplyst at kjæremålet ville bli avvist om betaling ikke skjedde innen fristen. Gebyr ble krevet med et for høyt beløp, uten at dette spiller noen rolle for saken. Larsen betalte beløpet 24. juni 1991, dvs. ca. 14 dager over fristen. Etter det som er opplyst i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg, legger utvalget til grunn at Larsen var hjemme da brevet kom i hans postkasse og at hans post ble hentet, riktignok av andre. Etter utvalgets syn har det formodningen mot seg at brevet ikke skulle være kommet frem til Larsen i løpet av de to uker som var satt som frist for betaling. Utvalget er således enig med lagmannsretten i at gebyret er betalt for sent.
Larsens kjæremål til utvalget må antagelig oppfattes slik at Larsen mener at det er grunnlag for oppreisning for fristoversittelsen. Dette spørsmål må avgjøres av byretten.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.