HR-1991-79-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-17 |
| Publisert: | HR-1991-00079s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 79/1991, jnr 17/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Straffeprosessloven (1981) §40, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §350, §360 |
Statsadvokatene i Agder utferdiget 28. juni 1990 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1972, for overtredelse av
I. Straffeloven §239 ved
"Den 22. mars 1990 ca kl. 01.00 i X, som fører av personbil på E-18 ved Y, mistet han kontrollen over bilen da han åpnet hanskerommet for å hente ut en musikkassett, samtidig som han tok blikket fra vegbanen. Bilen kjørte ut av vegen og opp i en skråning før den veltet ned på vegen igjen. B som var passasjer i bilen, ble påført så store skader ved utforkjøringen at han straks avgikk ved døden."
II. Vegtrafikkloven §31, jfr. §3 ved
"Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, som fører av den der nevnte personbilen, forholdt han seg som der nærmere beskrevet. I tillegg til at B omkom, medførte utforkjøringen at passasjerene C og D ble påført henholdsvis hjernerystelse og brudd i 2. nakkevirvel."
Ved Flekkefjord herredsretts dom av 13. november 1990 ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann mente at tiltalte burde dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen.
Statsadvokatene i Agder har påanket dommen på grunn av feil i saksbehandlingen. Det hevdes at domsgrunnene ikke angir de vilkår for straffeskyld som etter flertallets oppfatning antas å mangle, jf straffeprosessloven §40 tredje ledd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at herredsrettens dom må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1, sammenholdt med §40 tredje ledd og §360 annet ledd nr 8.
Rettens flertall har ikke funnet det bevist at tiltalte, slik han har gitt uttrykk for i sin politiforklaring, åpnet hanskerommet for å ta ut en musikkassett og i den forbindelse fjernet blikket fra vegbanen. Flertallet oppfattet tiltaltes uttalelse til politiet som utsagn om hva han trodde hadde skjedd, ikke om hva han faktisk husket. På grunnlag av denne bevisvurdering har flertallet uten videre frifunnet tiltalte, uten noen vurdering av hvilke omstendigheter som da kunne ha forårsaket utforkjøringen. En slik vurdering måtte det forventes at byretten foretok, så meget mer som tiltalte ikke selv har angitt noen alternativ forklaring på ulykken.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.