HR-1991-83-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-21 |
| Publisert: | HR-1991-00083k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 83 K/1991, jnr 63/1991 |
| Parter: | Norges Blindeforbund (advokat Stein Erik Sørensen) mot Harald Kensland (advokat John I Henriksen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
Kjennelse :
Harald Kensland var ansatt av Norges Blindeforbund som prosjektleder i Nicaragua. Han ble suspendert fra sin stilling 2. april 1990 og oppsagt ved brev av 27. april 1990. Etter forhandlinger mellom partene hvor de ikke kom til enighet, ble Kensland avskjediget 18. juni 1990. Kensland reiste sak mot Norges Blindeforbund 3. juli 1990 med krav om at oppsigelsen og avskjeden skulle kjennes ugyldig. Han krevde samtidig erstatning og reiste dessuten krav om å få stå i stillingen til saken var rettskraftig avgjort, dog ikke utover 26. juni 1991 - utløpet av den opprinnelig avtalte kontraktstid.
Oslo byrett avsa kjennelse 24. september 1990 med slik slutning:
"1. Begjæringen om å stå i stillingen så lenge tvisten varer, dog ikke utover 26. juni 1991, tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som endelig avgjør saken."
Kensland påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 19. desember 1990 med slik slutning:
"1. Harald Kensland har rett til å stå i sin stilling i Norges Blindeforbund så lenge tvisten varer, men ikke ut over 26. juni 1991.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Norges Blindeforbund har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har begått feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det er Kensland som gjennom sitt forsøk på å splitte de blinde i Nicaragua må bære ansvaret for at arbeidskontrakten ble hevet. Hans oppførsel i Nicaragua sammen med det forhold at han ble nektet innreise til Nicaragua 1. juni 1990 ble vurdert som vesentlig misligholdelse av ansettelseskontrakten.
Norges Blindeforbund har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten idømmes sakens omkostninger."
Harald Kensland har i tilsvaret anført at det dreier seg om et videre kjæremål slik at utvalgets kompetanse er begrenset i henhold til tvistemålsloven §404. Det er i kjæremålet ikke påpekt noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller ved tolkingen av noen lovforskrift.
Harald Kensland har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Harald Kensland tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Det følger av §404 at bevisbedømmelsen ikke kan gjøres til gjenstand for kjæremål. Lovanvendelsen kan bare påkjæres forsåvidt det dreier seg om "tolkingen av en lovforskrift", jf §404 nr 3. Kjæremålet retter seg mot den konkrete lovanvendelse som ikke kan prøves i et videre kjæremål.
Kjæremålet må etter dette avvises. Motpartens påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene settes til 1.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Norges Blindeforbund til Harald Kensland 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.