HR-1991-88-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-28 |
| Publisert: | HR-1991-00088k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 88 K/1991, jnr 83/1991 |
| Parter: | Walter Langsholt (Kjell Langsholt) mot Den norske Bank (advokat Bjørn Borg). |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §392, §384, §404 |
Kjennelse :
Sarpsborg namsrett avsa 1. juni 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Walter Langsholts klage på namsrettens avgjørelse om å ta begjæring om tvangsauksjon i eiendommen gnr. 48 bnr. 1 feste nr. 99 i Skjeberg tas ikke til følge.
2. Walter Langsholts begjæring om erstatningsbolig tas ikke til følge."
Tvangsauksjon var begjært av Bergen Bank A/S, nå Den norske Bank. Tvangsgrunnlaget var pantobligasjon utstedt av Walter Langsholt med sikkerhet i eiendommen gnr 48 bnr 1 feste nr 99 i Skjeberg, datert 27. juni 1984, pålydende kr 70.000,-, til Bergen Bank A/S. Han hadde dessuten avgitt erklæring om at pantobligasjonen skulle deponeres i banken som sikkerhet for ethvert mellomværende som Kjell Langsholt eller Kjell Langsholts Musikkinstrumenter hadde eller måtte få til banken. Før tvangsauksjon ble begjært, hadde Kjell Langsholt undertegnet et gjeldsbrev på kr 380.178,38 pr 1. mai 1989 for det da samlede mellomværende med banken. Walter Langsholt påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 5. desember 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes."
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Walter Langsholt til Den norske Bank 1.200,- -ettusentohundrekroner- innen -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Walter Langsholt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det heter i kjæremålserklæringen:
"Kjæremålet angriper saksbehandling såvel som rettsanvendelse. Lagmannsrettens kjennelse kan ikke bli stående som endelig.
Retten har kun vektlagt omtalte pantobligasjons tilblivelse og oversett den behørige dokumentasjon for at gjeldsbrevet senere er innfridd. Av premissene side 8 annet avsnitt i.f. fremgår at kjærende part ikke har gjort gjeldende at gjeldsbrevet er nedbetalt etter utstedelse. Sammenholdt med kjærende parts tidligere anførsler og fremlagte bevis fremstår påstanden som meningsløs.
Retten har således unnlatt å ta stilling til at gjeldsbrevet faktisk er innfridd. Tvistemålsloven §392 annet ledd må følgelig komme til anvendelse. Avgjørelsen for øvrig lider av feil som må føre til opphevelse, tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5.
At lagmannsretten har kommet til at den gjorte pantobligasjon nå fremstår som reell forefinnes intet grunnlag for å hevde.
Retten har dessuten kommet til at kjærende part kun har gjort innsigelser mot underliggende forhold og ikke mot obligasjon og gjeldsbrev hvilket klart er uholdbart."
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Den norske Banks krav avvises.
Subsidiært: Avgjørelsen oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
2. Erstatningsbolig kreves i fall bankens fiktive krav ikke avvises.
3. Kjæremålsmotparten betaler sakens omkostninger."
Den norske Bank har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt og at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Walter Langsholt tilpliktes å erstatte Den norske Bank sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det som kan prøves i et videre kjæremål som det her gjelder, bare er saksbehandlingen ved lagmannsretten og dens tolkning av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Det gjøres gjeldende, såvidt man oppfatter kjæremålet, at det er en saksbehandlingsfeil dels at lagmannsretten skal ha unnlatt å ta hensyn til bevis som var fremlagt for retten, dels at den skal ha mistolket den kjærende parts anførsler. Kjæremålsutvalget finner ikke grunnlag for å fastslå at dette er tilfellet, og kan forøvrig ikke se at lagmannsrettens avgjørelse lider av noen feil som kan føre til opphevelse, slik det hevdes. Kjæremålet synes i realiteten å være rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse, som ikke kan prøves av utvalget.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig.
Kjæremålet må således forkastes, idet motparten tilkjennes saksomkostninger for utvalget med 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Walter Langsholt til Den norske Bank 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.