HR-1991-939-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-23 |
| Publisert: | HR-1991-00939s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 939/1991, jnr 435/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §228, §52, §53, §54, §62 |
Dom:
Brønnøy herredsrett avsa 11. mars 1991 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1944 dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 2. straffalternativ, og straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i 6 -seksmåneder. 30 dager av straffen gjøres ubetinget og 5 måneder gjøres betinget i medhold av straffeloven §52 og følgende med en prøvetid på 2 år.
2. A dømmes til å betale til B, X kr 427,- -kronerfirehundreogtjuesju- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse"
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Den domfelte har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Anken over lovanvendelsen gjelder at retten ikke har lagt til grunn en riktig forståelse av skyldkravet når den anvender straffeloven §229. Anken over saksbehandlingen gjelder mangelfulle domsgrunner i forhold til det nevnte spørsmål, samt i forhold til spørsmålet om frifinnelse på grunn av provokasjon.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken over lovanvendelsen må tas til følge, ved at også det forhold som herredsretten har subsummert under straffeloven §229 henføres under §228 annet ledd, jfr. første ledd. Endringen kan ikke få betydning for straffutmålingen. For øvrig har utvalget ikke funnet grunn til å ta anken til følge og det har heller ikke funnet grunn til å henvise den til behandling i Høyesterett.
Når det gjelder den nevnte subsumsjonsendring bemerkes:
Når det gjelder de subjektive vilkår for straff sier herredsretten:
"Retten finner likeledes bevist at tiltalte var klar over at han skadet C idet han med et så kraftig spark mot skinnleggen måtte regne med at skade oppstod som følge av sparket. Tiltalte har således handlet forsettlig med hensyn til skaden og forholdet rammes av straffeloven §229, 1. straffalternativ"
Høyesterett har behandlet flere saker hvor de subjektive vilkår for straff har vært beskrevet på en lignende måte, se senest avgjørelser 15. mai 1991 i lnr. 73 B og 74 B. Det avgjørende må være hvordan domsgrunnene sett i sammenheng er å forstå. Hvis det må legges til grunn at retten har ment å gi uttrykk for at domfelte forsto at det var overveiende sannsynlig at det ville oppstå skade, foreligger forsett med hensyn til skadefølgen. I den foreliggende sak er premissene så knappe at det ikke kan legges til grunn at det foreligger mer enn uaktsomhet med hensyn til skadefølgen.
Slutning:
I herredsrettens dom skal slutningens punkt 1 lyde:
A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelser av straffeloven §228 annet ledd, jfr. første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 6 -seks- måneder. Av straffen gjøres 5 -fem- måneder betinget etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år.