HR-1991-954-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-23 |
| Publisert: | HR-1991-00954s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 954/1991, jnr 393/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §229, §166, §228, §62 |
Dom:
Oslo byrett avsa 6. desember 1990 dom med slik domslutning:
"A, født xx.xx.1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd, §228 første ledd, §229 første ledd, første straffalternativ og §166, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder hvorfra går 2 - to - dager for varetekt.
Han frifinnes for de forhold som er omhandlet under postene II b) og III a) i hovedtiltalen og punkt b) i tilleggstiltalen.
A dømmes til å betale kr 11.904,- - ellevetusennihundreogfirekroner - til B innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.
Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 1.500,- - ettusenfemhundrekroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett, subsidiært anket over lovanvendelsen forsåvidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §229 første ledd samt anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at det ikke er grunnlag for å gi samtykke til fornyet behandling. Derimot finner utvalget at anken over lovanvendelsen må tas til følge. Men dette kan etter utvalgets mening i nærværende sak ikke få betydning for straffutmålingen.
Vedrørende domfellelsen etter straffeloven §229 første ledd uttaler byretten:
"Etter dette har retten funnet det bevist at tiltalte lørdag 15. april 1989 ca kl. 14.00 i X slo og sparket B gjentatte ganger mot kroppen og høyre hånd slik at han ble påført et brudd i hånden. Tiltalte handlet forsettlig og uten noen foranledning fra fornærmedes side. Med et kraftig spark mot hånden må man regne med at det vil oppstå skade, og tiltalte vil derfor for dette forholds vedkommende bli å dømme for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ, jfr. post I i hovedtiltalen."
Høyesterett har vært forelagt en rekke saker om legemsbeskadigelse hvor forsettet har vært beskrevet på lignende måte som her, jf. senest avgjørelser av 15. mai 1991 i lnr. 73B og 74B. Det avgjørende vil være hvorledes premissene lest i sammenheng er å forstå. Hvis det må legges til grunn at retten har ment å gi uttrykk for at domfelte forsto at det var overveiende sannsynlig at det ville oppstå skade, foreligger forsett med hensyn til denne skadefølgen. I nærværende sak er imidlertid premissene meget knappe og såvidt uklare at det ikke kan legges til grunn at det foreligger forsett m.h.t. skadefølgen. Forholdet må derfor nedsubsumeres fra §229 til §228 annet ledd, idet premissene gir klart uttrykk for at domfelte kunne ha innsett muligheten av en slik følge. Utvalget finner det klart at det ikke er grunnlag for å nedsette straffen tross den nedsubsumering som er foretatt.
Slutning:
Byrettens dom - domslutningens første avsnitt - endres til å lyde:
A, født xx.xx.1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd, §228 første ledd jfr. annet ledd, §228 første ledd og §166 sammenholdt med §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder med fradrag av 2 - to - dager for varetekstfengsel.