Hopp til innhold

HR-1992-126-B - Rt-1992-1018

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1992-08-21
Publisert: HR-1992-00126-B - Rt-1992-1018 (353-92)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1992-00126 B, Lnr 126B/1992, snr 25/1992.
Parter: Aktor: Statsadvokat Morten Bjone mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt).
Forfatter: Tjomsland, Gjølstad, Bugge, Langvand, Røstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §45, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §294


Dommer Tjomsland: Politimesteren i Hamar reiste 24 september 1991 tiltale mot A, født xx.xx.1963, for forseelse mot vegtrafikkloven §31, jfr §22 første ledd. Grunnlaget for tiltalen var at hun 21 mai 1991 ca kl 01.00 på fylkesveg 216 i X-marka i Y kjørte bil til tross for at hun var påvirket av alkohol. Ved Nord-Hedmark herredsretts dom 25 november 1991 ble hun frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens fra rettens formann. Herredsrettens flertall begrunnet frifinnelsen med at tiltalte under kjøringen hadde vært bevisstløs på grunn av ikke selvforskyldt rus.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Politimesteren i Hamar har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Aktor har for Høyesterett prinsipalt gjort gjeldende at domsgrunnene lider av uklarheter og mangler som hindrer en prøvelse av lovanvendelsen. Subsidiært er det gjort gjeldende at herredsrettens flertall har anvendt en for mild aktsomhetnorm i spørsmålet om rusen er selvforskyldt.

Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.

Herredsretten fant det godtgjort at tiltalte hadde kjørt bil i påvirket tilstand slik som angitt i tiltalebeslutningen. Herredsretten har videre enstemmig lagt til grunn at tiltalte hadde fullstendig hukommelsestap fra 20 mai 1991 klokken 22.00 til 21 mai om morgenen. Herredsretten har - under tvil - kommet til at bevissthetsforstyrrelsen hos tiltalte var så dyp at den faller inn under begrepet "bevisstløshet" i straffeloven §45. Om bakgrunnen for hennes bevisstløshet uttaler herredsretten:

"Tiltalte hadde over en lengre periode hatt store personlige problemer. Fra den 17.5.91 forsterket problemene seg slik at tiltalte den 20.5.91 om kvelden mentalt var i ubalanse, samtidig som hun var fysisk og psykisk meget nedkjørt. Retten antar at en begynnende forkjølelse kan ha svekket henne ytterligere. Det legges til grunn at bevisstløsheten skyldes en kombinasjon av nevnte forhold og rusen, der alkoholinntaket var den utløsende faktor.

Retten legger til grunn at bevisstløshetstilstanden inntrådte etter at tiltalte hadde drukket to kopper med blandingen sprit og kaffe. ..."

Herredsrettens flertall som mente at tiltaltes bevisstløshet skyldtes en ikke selvforskyldt rus, begrunner dette slik:

"Det legges vekt på at bevisstløsheten inntrådte allerede etter inntak av to kopper med blandingen kaffe/sprit. Etter flertallets vurdering var det et så lite inntak at tiltalte ikke burde regne med at hun ville miste kontrollen over seg selv, selv om en tar hensyn til de skjerpende krav som må stilles når en er sliten og nedkjørt. Tiltalte har tidligere ikke fått noen lignende reaksjon etter å ha drukket alkohol. Det vises til Rt-1978-1306, særlig side 1307, 2. avsnitt."

Den begrunnelse flertallet har gitt, etterlater - etter min mening - tvil om flertallet har bygd på en riktig forståelse av regelen i straffeloven §45. Begrunnelsen er uklar. Lest i sammenheng, og da også med de øvrige deler av domsgrunnene, kan den på enkelte punkter fremstå som selvmotsigende. Jeg har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at flertallet har bygd på en uriktig lovforståelse.

Det må her fremheves at straffeloven §45 får anvendelse i alle tilfelle hvor rusen er selvforskyldt. Den som i bevisstløs tilstand foretar en straffbar handling, er etter §45 strafferettslig ansvarlig når bevisstløsheten er en følge av en rus som er selvforskyldt, selv om vedkommende ikke hadde grunn til å regne med at rusen ville lede til bevisstløshet. Domsgrunnene gir ikke grunnlag for å fastslå om flertallet har lagt denne lovforståelse til grunn. Jeg minner om at den samlede herredsrett uttaler at tiltaltes beruselse ("rusen") var medvirkende til hennes bevisstløshet. Denne uttalelsen tyder på at retten mente at hun var blitt beruset av sitt alkoholinntak før hun ble bevisstløs.

Jeg er etter dette kommet til at herredsrettens dom med hovedforhandling må oppheves. Jeg tilføyer at herredsretten i en sak som denne burde ha innhentet erklæring fra sakkyndig med en vurdering av om tiltalte var bevisstløs på gjerningstidspunktet og hva som kunne ha forårsaket dette, jf straffeprosessloven §294.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.