HR-1992-136-B - Rt-1992-1094
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-09-11 |
| Publisert: | HR-1992-00136-B - Rt-1992-1094 (379-92) |
| Stikkord: | Drap, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00136 B, Lnr 136B/1992, snr 82/1992. |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Jan Hoel mot A (Forsvarer: advokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Schei, Bugge, Langvand, Gussgard, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §56 |
Dommer Schei: Frostating lagmannsrett avsa 12 februar 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første og annet ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. I straffen fragår 188 - etthundreogåttiåtte - dager for utholdt varetekt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har anket over straffutmålingen. Domfelte har erklært motanke. Høyesteretts kjæremålsutvalg har henvist påtalemyndighetens anke til Høyesterett, men har nektet domfeltes anke fremmet.
Påtalemyndigheten har vist til at lagmannsretten med rette la til grunn at drapet er begått under særdeles skjerpende omstendigheter ved bruk av grov og vedvarende vold. For en slik drapshandling er en straff på 8 år vesentlig for mild. Straffen bør her være på 12 år.
Domfelte har gjort gjeldende at det ikke er grunnlag for å heve straffen. Ved avgjørelsen av om drapet ble begått under særdeles skjerpende omstendigheter, har lagmannsretten ensidig sett på selve drapshandlingen. Den har ikke lagt tilstrekkelig vekt på bakgrunnen for drapet og domfeltes subjektive forhold. Ut fra en slik bredere vurdering, er det ikke riktig å anse drapet begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Videre må det legges til grunn at drapet ble begått under forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten og i berettiget harme.
Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen må forkastes. Jeg legger da vesentlig vekt på at det her etter min mening ikke er grunnlag for å anse drapet begått under særdeles skjerpende omstendigheter.
Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter etter straffeloven §233 annet ledd, må det anlegges en relativt bred vurdering. Selve drapshandlingen vil stå sentralt, men også domfeltes subjektive forhold, bakgrunnen for drapet og omstendighetene omkring det, må trekkes inn, jf Rt-1989-1330.
Det er riktig som påpekt av aktor at det her er brukt massiv vold. Jeg viser om dette til beskrivelsen i lagmannsrettens dom. Men drapshandlingen har en tragisk bakgrunn og foranledning som også må telle i helhetsvurderingen.
Domfelte og den drepte - B - hadde vært samboende og gift i tilsammen 17-18 år da drapshandlingen fant sted. Som beskrevet i lagmannsrettens dom var det hele tiden vansker på grunn av Bs alkoholmisbruk, festing og forhold til andre menn. Jeg må legge til grunn at dette gikk sterkt inn på domfelte, som var oppriktig glad i sin kone. Men han tilga henne, og han holdt familien sammen.
De siste fire-fem månedene bodde domfelte og hans kone fra hverandre. De hadde imidlertid regelmessig kontakt, og de ble enige om å gjenoppta samlivet. B lovet å bryte det forhold hun da hadde innledet til en annen mann. Lagmannsretten har i sin dom beskrevet det "forsoningsmøtet" som domfelte og hans kone hadde drapskvelden, og hvordan domfelte, etter å ha forlatt sin kones leilighet, fikk mistanke om at det var en venn av deres sønn som var den hun hadde innledet et forhold til og som hun nå ventet besøk av. Det var etter at han hadde gått tilbake til hennes leilighet for å konfrontere henne med denne mistanken at drapet ble begått. Det er nærliggende å anta at domfelte av sin kone fikk bekreftet mistanken og at dette så har utløst den sterke affekt drapet ble begått i.
Når det forutgående hendelsesforløp og den affekt som ble utløst hos domfelte trekkes inn i helhetsvurderingen, er jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å anse drapet begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Straffeloven §233 annet ledd får derfor ikke anvendelse.
Forsvareren har gjort gjeldende at drapet ble begått under forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten, jf straffeloven §56 nr 1 b. Jeg er ikke enig i dette og viser til de rettspsykiatrisk sakkyndiges utredning. Derimot kan det etter min mening med større grunn reises spørsmål om drapet ble begått i berettiget harme. Domfelte ble vedvarende over 1718 år krenket av sin kone ved fyll og utroskap. Da drapet ble begått, var de imidlertid flyttet fra hverandre, og selv om de var blitt enige om å gjenoppta samlivet, og domfelte med grunn følte seg krenket under og etter "forsoningsmøtet", er jeg likevel tilbøyelig til å anta at kravet til berettiget harme i straffeloven §56 nr 1 b ikke var oppfylt. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å ta noe bestemt standpunkt til dette, idet jeg ikke kan se at bestemmelsen her ville kunne anvendes slik at straffen ble satt under minstestraffen. Krenkelsen kommer imidlertid inn som et vesentlig moment ved straffutmålingen. Etter min mening bør straffen på 8 års fengsel bli stående.
Domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet i varetekt i ytterligere 212 dager og tilkommer et samlet varetektsfradrag på 400 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. I straffen fragår 400 - firehundre - dager for varetektsfengsel.