HR-1992-320-K - Rt-1992-889
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-11 |
| Publisert: | HR-1992-00320-K - Rt-1992-889 (257-92) |
| Stikkord: | Husleierett, Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1992-00320 K, jnr 148/1992. |
| Parter: | Erik Bøhler A/S (advokat Harald Hjort) mot Tore Andresen (advokat Kjell Weiss-Andersen jr). |
| Forfatter: | Hellesylt, Bugge, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §51, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Erik Bøhler A/S og Tore Andresen inngikk 22 september 1988 følgende avtale:
"Avtale mellom Tore Andresen og Erik Bøhler A/S vedrørende overtakelse/kjøp av 2 stk leiligheter.
Undertegnede Tore Andresen har mottatt kr 465.000,- for oppgjør for 3 aktiebrev i Kristiania Byggeselskap for Småleiligheter som gir disposisjonsrett for 1 leilighet i Pontoppidansgt. 12 A 3 etg. videre 5 aktiebrev i samme selskap som gir disposisjonsrett til en leilighet i Kierschowsgt. 7a 1 etg.
Aktiebrevene overdras uten heftelser bortsett fra selskapets forpliktelser. Leilighetene overtaes i besiktiget stand og selger kjenner ikke til skjulte mangler eller feil."
Erik Bøhler A/S fikk overført aksjebrevene og fikk leiekontrakter på leilighetene. Da det ble klart for Erik Bøhler A/S at aksjene ikke ga noen eksklusiv disposisjonsrett til leilighetene anla selskapet søksmål mot Tore Andresen for Oslo byrett med krav om tilbakebetaling av kr 425.000 med tillegg av renter og saksomkostninger.
Byretten avsa 15 mars 1991 dom med slik slutning:
"1. Tore Andresen dømmes til å betale til Erik Bøhler A/S kr 385.000,- -kronertrehundreogåttifemtusen 00/100 med 18 -atten- prosent rente p. a. fra 22. september 1988 til betaling skjer.
2. Tore Andresen dømmes til å betale til Erik Bøhler A/S saksomkostninger kr 30.240,- -kronertrettitotusentohundreogførti- 00/100-.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Dommen ble forkynt for Tore Andresens prosessfullmektig den 22 mars 1991. Ved ankeerklæring av 16 mai 1991 har Tore Andresen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, og Erik Bøhler A/S har 20 august 1991 inngitt aksessorisk motanke.
Saken ble oversendt lagmannsretten, som i brev av 25 oktober 1991 tok opp spørsmålet om ankefristen var 14 dager, jf husleieloven §51. I prosesskrift av 5 november 1991 har Tore Andresen prinsipalt hevdet at ankefristen er to måneder, og subsidiært er det begjært oppreisning for eventuell oversittelse av ankefristen.
Lagmannsretten, ved forberedende dommer, besluttet 18 mars 1992 å fremme ankesaken, da ankefristen ble antatt å være to måneder.
Erik Bøhler A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at man må ta utgangspunkt i partenes avtale og det krav som er fremsatt med utgangspunkt i avtaleforholdet. Avtaledokumentet bekrefter at Erik Bøhler A/S skulle overta to konkrete aksjeleiligheter. Tore Andresen var ikke i stand til å oppfylle avtalen fordi han ikke hadde aksjeleiligheter til salgs, og saken gjelder derfor misligholdsbeføyelser etter hans mangelfulle oppfyllelse av avtalen. Erik Bøhler A/S fikk ikke den eksklusive disposisjonsrett med videresalgsadgang som var forutsatt. Slik tvist om omfanget av rettighetene i leieforholdet og misligholdsbeføyelser i denne forbindelse er "tvistemål om leieforhold", jf husleieloven §51.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Anken avvises fra lagmannsretten."
2. Erik Bøhler A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Tore Andresen har i tilsvaret anført at kjæremålet må bli å avvise da lagmannsrettens beslutning ikke kan angripes ved kjæremål eller anke. Subsidiært har han anført at lagmannsretten har lagt til grunn en korrekt rettsanvendelse og bevisbedømmelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet blir å avvise fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.
2. Subsidiært:
Anken blir å fremme for lagmannsretten.
3. I begge tilfelle:
Tore Andresen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at beslutningen om å fremme ankesaken i lagmannsretten kan påkjæres, og utvalget har her full kompetanse. Det utvalget må ta standpunkt til, er om den særlige ankefrist på 14 dager i husleieloven §51 første ledd får anvendelse. Avgjørende er her om det dreier seg om et "tvistemål om leieforhold etter denne lov" - altså etter husleieloven. Avgjørelsen må treffes på grunnlag av det krav saksøkeren gjør gjeldende, jf kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1987-1423 flg.
Saksøkerens krav framstår som et krav om prisavslag på kjøp av aksjer. Dette kravet bygger på at saksøkeren trodde at han etter avtalen hadde fått rett til to bestemte aksjeleiligheter med tilknyttet leierett, noe som viste seg ikke å være tilfelle. Grunnlaget for prisavslagskravet er således ikke feil eller mangler ved leiligheter som saksøkeren fikk rett til ved avtalen. Det er nå ikke omtvistet at det ikke var leiligheter knyttet til aksjene.
Rekkevidden av bestemmelsen i husleieloven §51 første ledd byr på tvil, og den kan i enkelte tilfelle virke som en prosessuell felle med sin spesielle, korte ankefrist. Utvalget er blitt stående ved at det her foreligger en tvist som har en så perifer tilknytning til de tvister om leieforhold som begrunner den korte ankefrist, at det synes unaturlig å la denne få anvendelse. Tvisten er i realiteten av rent kjøpsrettslig art. Utvalget er derfor kommet til at kjæremålet ikke kan føre fram.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.