HR-1992-341-K - Rt-1992-906
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-23 |
| Publisert: | HR-1992-00341-K - Rt-1992-906 (266-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00341 K, Lnr 341 K/1992, jnr 129/1992 |
| Parter: | Norsk Hydro A/S (advokat Einar Østerdahl Poulsson) mot A (advokat Jakob Wahl) |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
A ble 7 mai 1990 oppsagt fra sin stilling ved Norsk Hydro A/S. Grunnlaget for oppsigelsen var at A var idømt et års ubetinget fengsel for narkotikaomsetning, og det var vist til at han av den grunn ikke kunne utføre sitt arbeid ved bedriften.
A reiste søksmål ved Skien og Porsgrunn byrett bl a med påstand om at oppsigelsen var ugyldig. Byretten avsa 13 mai 1991 dom med slik domsslutning:
"I dom:
Oppsigelsen av A anses gyldig.
I kjennelse:
A fratrer sitt arbeid ved Norsk Hydro A/S, pr. 31. mai 1991.
I dom og kjennelse:
Saksomkostninger ilegges ikke."
A påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 20 februar 1992 dom med slik domsslutning:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Saksforholdet forøvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. Norsk Hydro A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at saksomkostningsavgjørelsen er beheftet med saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten ikke klart har angitt hvilke særlige omstendigheter som ligger til grunn for avgjørelsen om å frita kjæremotparten for saksomkostninger. Det er vist til at lagmannsrettens dom er enstemmig, og at det ikke fremgår at saken har budt på tvil. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"Norsk Hydro A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
A har i tilsvar til kjæremålet gjort gjeldende at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i overenstemmelse med loven regler, at den bygger på et forsvarlig skjønn og at det er gitt en tilstrekkelig begrunnelse for den. Det er vist til at det i praksis ikke er stilt store krav til begrunnelse for saksomkostningsavgjørelser. Det er videre anført at A hadde grunn til å se lagmannsrettens avgjørelse, da resultatet av byrettens avgjørelse er at han blir uten inntekt og at det ville være en urimelig tilleggsbelastning for ham å erstatte bedriftens saksomkostninger. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts dom av 20. februar 1992 punkt 2 stadfestes.
2. A tilkjennes kr 1.000,- i saksomkostninger i anledning kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:
"Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet bemerkes at selv om anken har vært forgjeves, hadde den ankende part på grunn av rettsspørsmålets art grunn til å la saken komme for lagmannsretten. I denne sammenheng bemerkes at Norsk Hydro, etter hva som er opplyst under ankeforhandlingen, ikke hadde noe tidligere praksis fra tilsvarende saker. Den ankende part må derfor ha hatt grunn til å ville se lagmannsrettens avgjørelse."
Etter tvistemålsloven §180 første ledd skal den som forgjeves har anvendt anke, ilegges omkostningene ved ankebehandlingen, medmindre retten på grunn av "særlige omstændigheter" finner å burde frita ham for erstatningsplikten. Bestemmelsen gjelder også i arbeidsrettssaker. Henvisning til "sakens art" eller "rettsspørsmålets art" er ikke tilstrekkelig som begrunnelse for avvik fra hovedregelen, heller ikke når det som her kombineres med at hos arbeidsgiveren ikke forelå noen praksis i forbindelse med den oppsigelsesgrunn som var påberopt. Det bemerkes at det med henvisningen til "særlige omstændigheter" er ment å oppstille en strengere regel enn den som etter §172 annet ledd gjelder for den tapende part i første instans, jf Rt-1953-1580 og kjæremålsutvalgets avgjørelse i lnr 371 K/1980, jf Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer side 383. Det er i lagmannsrettens avgjørelse ikke gitt uttrykk for noen tvil om utfallet av saken.
Kjæremålsutvalget finner lagmannsrettens begrunnelse for knapp til at utvalget kan prøve om saksomkostningsavgjørelsen er i samsvar med loven. Avgjørelsen må derfor oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
Kjæremålet har ført frem, og A pålegges å erstatte omkostningene ved kjæremålsbehandlingen med 1.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens dom av 20 februar 1992 punkt 2 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Norsk Hydro A/S, 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.