HR-1992-350-K - Rt-1992-910
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-24 |
| Publisert: | HR-1992-00350-K - Rt-1992-910 (268-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00350 K, Lnr 350 K/1992, jnr 55/1992. |
| Parter: | A mot UNI Storebrand Kredittforsikring A/S) (advokat Stein Eikvåg) Sparebanken Nordland) (advokat Rolv Dørum). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §380, LOV-1990-08-24-54 |
Etter begjæring fra UNI Storebrand Kredittforsikring ble det den 29 januar 1991 avholdt tvangsauksjon over eiendommen gnr - -, bnr - - - i Alstahaug. Hjemmelshaver til eiendommen var A, 8800 Sandnessjøen. Høyeste bud ble gitt av Sparebanken Nordland, avdeling Alstahaug, og lød på kroner 700.000,-. Alstahaug namsrett stadfestet budet i kjennelse 7 mars 1991.
A anket stadfestelseskjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 2 desember 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. A betaler saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1.000,- - kronerettusen 00/100 - til UNI Storebrand Kredittforsikring AS og kr 1.000,- - kronerettusen - til Sparebanken Nordland innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Lagmannsrettens kjennelse er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er fremsatt av siviløkonom Stein Egil Rassum som angis å være prosessfullmektig. Fra kjæremålet hitsettes:
"Av rettens begrunnelse synes det svært uklart hva som er det rettslige grunnlag for avvisningskjennelsen.
Retten har etter den begrunnelse foretatt en realitetsvurdering av anken, og det synes som om dette er lagt til grunn for avgjørelsen. I så fall foreligger det en saksbehandlingsfeil idet dette er en realitetsavgjørelse som ikke kan avgjøres under ankeforberedelsen, og saken skulle heller ikke vært avvist ved kjennelse. Det vises til Rt-1982-901. Retten har i sine premisser også vist til tvistemålsloven §380 hvoretter saken er gått over til skriftlig saksbehandling. Skriftlig saksbehandling forutsetter at begge parter har begjært dette, og det foreligger kun en begjæring fra den ene part. Det er derfor ikke adgang til å overføre saken til skriftlig behandling".
A har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 2. desember 91 sak nr. 256-1991 A oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremotpart nr 1, UNI Storebrand Kredittforsikring AS, har i tilsvar anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig såvel i resultat som i begrunnelse. At lagmannsretten besluttet skriftlig saksforberedelse var ingen saksbehandlingsfeil og under enhver omstendighet ingen feil som kan ha virket bestemmende for innholdet av lagmannsrettens kjennelse. Kjæremotpart nr 1 har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. UNI Storebrand Kredittforsikring AS tilkjennes saksomkostninger."
Også kjæremotpart nr 2, Sparebanken Nord-Norge (tidligere Sparebanken Nordland avdeling Alstahaug Sparebank) har i tilsvar anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig såvel i resultat som i begrunnelse. Hva angår rettens adgang til å beslutte skriftlig behandling, vises det forøvrig til tvistemålsloven §380, første ledd, slik denne lyder etter lovendring av 24 august 1990. Kjæremotpart nr 2 har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Den kjærende part tilpliktes å betale saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Da lagmannsrettens kjennelse ikke var blitt forkynt for A personlig og Stein Egil Raassum ikke hadde fremlagt prosessfullmakt som omfattet kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg, foranlediget kjæremålsutvalget at kjennelsen ble forkynt for A. Samtidig ble A bedt om å bekrefte at Raassum hadde prosessfullmakt. I et brev datert 18 april 1992 skrev A blant annet:
"Etter det jeg kan forstå har det liten hensikt å føre denne saken videre. Den siste tiden har boligprisene rast nedover, min sakfører Stein Egil Rassum har vært mye utenlands og derfra har komunikasjon vært noe dårlig. Jeg er selv syk og kan lite følge opp denne saken."
Han oppga dessuten en annen advokat som ny prosessfullmektig. Utvalget har vært i kontakt med denne advokat uten at det er kommet noe prosesskrift.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner å burde oppfatte As brev slik at Raassum ikke hadde prosessfullmakt, og at A ikke er interessert i at saken fremmes til realitetsavgjørelse. Kjæremålet må da avvises uten at kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger.
Utvalget vil tilføye at tvistemålsloven §380 ble endret ved lov 24 august 1990 nr 54, og skriftlig behandling er ikke lenger betinget av begjæring fra partene. I kjennelse 2 april 1992, jnr 56/1992 har utvalget i et lignende tilfelle som det foreliggende, forkastet kjæremål over en beslutning om skriftlig behandling.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.