HR-1992-48A - Rt-1992-658


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1992-05-20
Publisert: HR-1992-00048-A - Rt-1992-658 (191-92)
Stikkord: Tollovertredelelse, Spritsmugling, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 48/1992, snr 44/1992.
Parter: Statsadvokat Lars Frønsdal mot A (Forsvarer: Advokat Johan Hjort).
Forfatter: Backer, Holmøy, Bugge, Gussgard, Smith
Lovhenvisninger: Tolloven (1966) §60, §63, §66, Alkoholloven (1989) §10-1, Straffeloven (1902) §35, §36, §37c, §62, §65, §2-1, §3-1


Dommer Backer: Oslo byrett avsa 4 desember 1991 dom som når det gjelder A har følgende domsslutning:

"3. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av tolloven §63 jfr. §60 jfr §66, tolloven §65 jfr. §60, alkoholloven §10-1 første ledd jfr. annet ledd jfr. §2-1, alkoholloven §10-1 første ledd jfr. annet ledd jfr. §3-1 og tolloven §63 jfr. §60 jfr. §66, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - et - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 25 - tjuefem - dager for utholdt varetekt.

4. A dømmes til å tåle en inndragning stor kr 10.000, jfr. straffeloven §35 første ledd.

5. I medhold av straffeloven §35, §36 og §37c inndras 60.656 flasker brennevin.

6. Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært anket han over lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, og henviste bare straffutmålingsanken til Høyesterett.

Jeg er kommet til at denne anken må forkastes.

Domfelte er funnet skyldig i medvirkning til innførsel og salg av ca 37.000 liter brennevin. Disse forhold rammes både av tolloven og alkoholloven. Det dreier seg om forsettlige forhold. I tillegg ble domfelte funnet skyldig i uaktsom medvirkning til brudd på tollsegl.

På gjerningstiden hadde domfelte, som er australsk borger, bodd her i landet ca 1/2 år. Han hadde en norsk samboer, som han nå er gift med. Byretten har lagt til grunn at domfeltes medvirkning til de ulovlige handlinger bare varte vel 48 timer. Han ble kontaktet av en bekjent kort før brennevinspartiet kom til Oslo i tre trailere, med anmodning om å hjelpe til. Han var med på å ta imot trailerne og finne parkeringsplass, som ble skiftet flere ganger. Videre formidlet han på egen hånd kontakt med tre kjøpere av lasten, var med på møte med disse, og var senere med på å vise veien da brennevinspartiet ble kjørt til en gård på Romerike for å losses. Det var her tollseglet ble brutt. Byretten har bygget på at domfelte mer fremstår som sin bekjentes assistent med liten reell innflytelse etter at kontakten med kjøpersiden var blitt etablert, men ved formidlingen av denne kontakt var han sentral.

Ved anvendelsen av alkoholloven §10-1 synes det som om byretten har brukt paragrafens annet ledd, og ikke den nye bestemmelse i tredje ledd med 6 års øvre strafferamme når overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk. Lovanvendelsen hører under Høyesterett, og jeg finner at det her dreier seg om et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk i loven forstand. Det bør komme til uttrykk i Høyesteretts avgjørelse at A dømmes etter tredje ledd.

Tatt i betraktning det kvantum brennevin som saken gjelder og at domfelte var sentral når det gjaldt å finne kjøpere til partiet, kan jeg ikke se at det er noe misforhold mellom de straffbare handlinger og den idømte straff.

Jeg stemmer for denne dom:

I byrettens dom gjøres den endring at A i den utstrekning han er dømt etter alkoholloven §10-1, dømmes etter §10-1 første ledd, jf tredje ledd.

Anken over straffutmålingen forkastes.