HR-1992-89-A - Rt-1992-1012
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-08-21 |
| Publisert: | HR-1992-00089-A - Rt-1992-1012 (350-92) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00089 A, Lnr 89/1992, snr 129/1992. |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (Forsvarer: Advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gussgard, Schei, Aasland, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §230, §232, §28a, §54, Fengselsloven (1958) §41 |
Dommer Halvorsen: Skien og Porsgrunn byrett avsa 5 februar 1992 dom med slik domsslutning:
"I. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, første straffalternativ, jfr. §232 jfr. §230, drukkenskapsloven §17, - alt sammenholdt med straffeloven 63, annet ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, hvorav 120 - etthundreogtyve - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to år uten spesielle vilkår. Dommen er en fellesdom med resttid etter prøveløslatelse av 18. juni 1990, jfr. fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.
II. A, født xx.xx.1965, dømmes ved namsdom til å betale erstatning med kr 3.693,- - tretusensekshundreognittitre - til B, ....veien 14 E. Oppfyllelsesfristen settes til 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde ha vært nedsatt og/eller gjort betinget, eventuelt kombinert med dom på samfunnstjeneste.
Jeg er under betydelig tvil kommet til at anken bør tas til følge, slik at domfelte dømmes til samfunnstjeneste med tillegg av en ubetinget fengselsstraff på 21 dager.
Dommen gjelder legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap. Mens han hadde en plastpose inneholdende 3 fulle halvflasker surret rundt håndleddet, slo domfelte med knyttet neve til fornærmede i ansiktet. Legemskrenkelsen var en reaksjon på en bemerkning fra fornærmede som han opplevet som krenkende. Ved slaget påførte han fornærmede kuttskader og øyeskade da flaskene ble knust ved slaget. Øyeskaden medførte sykemelding i 10 dager. Etter det opplyste er skadene nå helet.
Domfelte er en gang tidligere dømt for legemsfornærmelse ved Asker og Bærum herredsretts dom av 19 juni 1990. For dette forhold og forskjellige andre straffbare handlinger fikk han en deldom på 120 dager fengsel, hvorav 90 dager ble gjort betinget på det særvilkår at han utførte 80 timers samfunnstjeneste. Det er opplyst at samfunnstjenesten ble utført på tilfredsstillende måte. Den ubetingede fengselsstraff ble sonet sammen med fengselsstraffer etter to tidligere dommer. Han ble prøveløslatt 18 juni 1990 med en reststraff på 61 dager. Det forhold han nå er dømt for, er begått i prøvetiden, og reststraffen på 61 dager er inkludert i den påankede dom, jf straffeloven §54 nr 3. Fra 14-års alderen av har domfelte i alt 3 overføringer til barnevernet og 6 dommer, hovedsakelig for vinningsforbrytelser, trafikkforseelser og - utenom den legemsfornærmelse jeg har nevnt - en falsk anmeldelse.
Overfor en så grov legemskrenkelse som denne sak gjelder, må det i utgangspunktet reageres med en ubetinget fengselsstraff av betydelig varighet. Bedømt ut fra handlingens grovhet alene, ville jeg si at domfelte har fått en meget mild dom. Byretten har begrunnet dette resultatet med de spesielle, personlige hensyn som foreligger. Når jeg allikevel har funnet det forsvarlig å stemme for en dom på samfunnstjeneste, med tillegg av en kortere ubetinget fengselsstraff, er det fordi jeg mener at de rehabiliteringshensyn som foreligger, er så sterke at jeg ut fra en samlet vurdering finner denne reaksjon mest hensiktsmessig.
Som jeg allerede har nevnt, har domfelte alt fra 14-års alderen av vært vedvarende, tungt kriminelt belastet. Fra tiden noe før deldommen av 19 juni 1990 med samfunnstjenestevilkår, begynte den rehabilitering som ledet til at herredsretten den gang valgte en slik reaksjonsform. Denne rehabilitering har senere fortsatt. Sammen med sin samboer har domfelte skaffet egen leilighet. Kort tid etter at han begikk voldsforbrytelsen i mars 1991, fikk de et barn sammen. Voldsutøvelsen ble utløst av noen negative bemerkninger fra fornærmedes side om denne nær forestående begivenhet som domfelte, i sin alkoholpåvirkede tilstand, opplevet som grovt krenkende, idet han gledet seg til og var stolt av at han skulle bli far.
Domfelte lever nå et ordnet familieliv. Han har i de siste 12 månedene hatt fast stilling, hvor han etter sin innsats er blitt forfremmet og blitt vist tillit, som bl a omfatter at han, når det er fravær og ferie, har ansvaret for oppgjøret av kassene og er assisterende daglig leder. Arbeidsgiveren er kjent med straffesaken, men ikke med domsresultatet i byretten. Domfelte frykter for at han kan miste arbeidet og eventuelt leiligheten dersom han - utenom regulær ferietid - må sone fengselsstraff.
Når jeg vurderer hele forholdet under ett, finner jeg at den delte reaksjonsform jeg har kommet frem til, er den som best tar hensyn til almenprevensjonen, når det samtidig skal tas hensyn til at man ikke bør risikere å ødelegge den rehabilitering som utvilsomt har funnet sted. Jeg legger da til grunn at soning av 21 dager i fengsel må kunne tilpasses regulær ferietid. Når denne soning kommer i tillegg til utførelse av samfunnstjeneste av en passende varighet, vil dette gi en følbar reaksjon. Ut fra en nærmere vurdering av saksforholdet og omstendighetene for øvrig, finner jeg at samfunnstjenesten bør settes til 150 timer, den subsidiære fengselsstraff til 5 måneder og gjennomførings- og tilsynstiden til 5 måneder.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 150 - etthundreogfemti - timers samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 5 - fem - måneder.
I medhold av straffeloven §28a sjette ledd idømmes i tillegg en straff på ubetinget fengsel i 21 - tjueen - dager.