HR-1992-902-S - Rt-1992-556


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1992-04-30
Publisert: HR-1992-00902-S - Rt-1992-556 (167-92)
Stikkord: Varetektsfengsling, Sikring
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1992-00902 S, Lnr 902/1992, jnr 382/1992
Parter:
Forfatter: Røstad, Lund, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §171, §184, Straffeloven (1902) §388, §39, §185, §388


Ved Hammerfest byretts dom av 13 desember 1991 ble påtalemyndigheten bemyndiget til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr 1 a-f overfor A, med en lengstetid på 5 år. Dommen er rettskraftig. Domfelte har sammenhengende vært undergitt frihetsberøvelse fra han ble pågrepet den 30 januar 1991. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold, vises til byrettens dom.

Domfelte ble av politiet den 26 mars 1992 begjært fortsatt fengslet for et tidsrom av ytterligere 12 uker under henvisning til straffeprosessloven §184 jf §171 annet ledd siste punktum, jf første ledd nr 3. Tana og Varanger forhørsrett avsa 30 mars 1992 kjennelse med slik slutning:

"A, født xx.xx.1947, kan holdes varetektsfengslet til 3. juni 1992."

Fengslingstiden ble satt til 8 uker fordi domfelte etter forhørsrettens mening måtte ha krav på at påtalemyndigheten snarest tok stilling til valg av sikringsalternativ.

Domfelte påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som den 7 april 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Domfelte har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet har han anført:

"Jeg viser til vedlagte rettsdokumenter i ovennevnte sak og påkjærer herved den aktuelle kjennelse idet jeg anfører:

Varetektsfengsling i sikringstiden kan ikke anvendes uten i forbindelse med

a) etterforskning og forberedelse til hovedforhandling, eller

b) når nye handlinger foreligger som ellers ville være straffbare, jfr. straffeprosessloven §185, jfr. §184, jfr. §171, siste ledd, jfr. første ledd.

Når rettskraftig sikringsdom foreligger, skal sikringsmidler anvendes med mindre det foreligger forhold som nevnt ovenfor."

Det er ikke nedlagt noen formell påstand i kjæremålet, men det må oppfattes dithen at domfelte begjærer seg løslatt.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Saken gjelder et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Sikringsdom ble avsagt 13 desember 1991. Straffeloven §388 nr 6 er ikke anvendelig i saken.

Den kjærende part hevder at lagmannsretten og forhørsretten har tolket loven uriktig idet varetektsfengsel ikke kan benyttes etter at rettskraftig sikringsdom foreligger. Lagmannsrettens og forhørsrettens lovtolking er riktig, jf straffeprosessloven §184 annet ledd, jf §171 annet ledd annet punktum.

Kjæremålet blir å forkaste.

Utvalget vil fremholde at varetektsfengsling - også som ledd i sikringstilfelle hjemlet i straffeloven §39 - bør søkes begrenset sterkest mulig.

Man har bemerket at sikringsdømte har vært undergitt langvarig frihetsberøvelse uten at det hittil er truffet beslutning om sikringsform. Man forutsetter at påtalemyndigheten vil påskynde dette arbeid, slik også forhørsretten regnet med, jf bemerkninger om fengslingens varighet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.