HR-1993-1-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1993-01-05
Publisert:	HR-1993-00001s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-lnr ??? - Høyesterett Lnr. 1/1993, jnr. 1/1993.
Parter:
Forfatter:	Aasland, Hellesylt, Lund
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, Straffeprosessloven (1981) §388, §360, §98

A, født xx.xx.1968, ble 9. desember 1992, sammen med tre andre personer, siktet for overtredelse av straffeloven §192. Påtalemyndigheten begjærte samme dag siktede varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Oslo forhørsrett avsa 9. desember 1992 kjennelse med slik slutning:

"B, født xx.xx.1971, C, født xx.xx.1967, D, født xx.xx.1968 og A, født xx.xx.1968, blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, men ikke ut over 6. januar 1993.

Samtlige siktede undergis brev- og besøksforbud i samme periode."

Samtlige av de siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett.

Lagmannsretten avsa 11. desember 1992 kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålene forkastes."

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr. 2, jfr. §360 nr. 7. Det er anført at A ikke siden forhørsrettens kjennelse ble avsagt har hatt forsvarer, da oppnevning ikke ble foretatt i det rettsmøtet som behandlet varetektsfengslingen. Det er nedlagt påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse i kjæremålssak og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jfr. straffeprosessloven §388.

A gjøre gjeldende at han ikke har hatt forsvarer etter at forhørsrettens kjennelse ble avsagt. Dette er ikke riktig. Ved Oslo byretts beslutning av 9. desember 1992 ble advokat Fløgstad oppnevnt som siktedes forsvarer etter straffeprosessloven §98. Oppnevnelsen var ikke begrenset til å gjelde fengslingsmøtet i forhørsretten

Kjæremålet blir å forkaste.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.