HR-1993-102-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-18 |
| Publisert: | HR-1993-00102k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 102 K/1993, jnr 51/1993. |
| Parter: | Albert P. Collett, Axel R. Collett, Karin Collett, Ragnhild Collett, (advokat Magnus Aarbakke) mot Trygve Ebbing (advokat Christian Haneborg). |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §15, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §404, §3 |
Albert P Collett, Axel R Collett, Karin Collett og Ragnhild Collett (nedenfor omtalt som familien Collett) begjærte 2 desember 1991 utlegg hos Trygve Ebbing. Utlegget ble begrunnet med at Trygve Ebbing i forbindelse med utløsning av familien Colletts andeler i firma Albert Collett ANS ikke hadde betalt hele den utløsningssummen han var pålagt å betale ved voldgiftsdom 20 mai 1988.
Trygve Ebbing hadde satt deler av utløsningssummen på sperrede konti til sikkerhet for selskapets subsidiære ansvar for skattekrav mot de tidligere selskapsdeltakerne som følge av avståelsen av andelene. Ebbing gjorde gjeldende at dette ble gjort etter avtale med familien Collett, og viste til brev 16 februar 1989 fra deres prosessfullmektig. Familien Collett hevdet at sikkerhetsstillelsen representerte en motregning det ikke var grunnlag for, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15, og begjærte utlegg for et beløp tilsvarende det båndlagte beløpet med renter og omkostninger.
Namdal namsrett avsa kjennelse (feilaktig kalt beslutning) 24 januar 1992 med slik slutning:
"1. Begjæringen om utlegg tas ikke til følge.
2. Saksøkerne plikter å betale til saksøkte sakens omkostninger med kr 5.000,-, samt retten dets gebyr kr 420,-.
" Familien Collett påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som avsa kjennelse 23 desember 1992 med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Albert P. Collett, Axel R. Collett, Karin Collett og Ragnhild Collett til Trygve Ebbing v/h.r.advokat Christian Haneborg kr 30.000,- - kronertrettitusen 00/100 - innen 2 - to - uker etter at denne kjennelse er forkynt."
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Familien Collett har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Saksomkostningsavgjørelsen er påkjært særskilt på grunn av feil i rettsanvendelsen.
De kjærende parter viser til at lagmannsretten har lagt til grunn at Ebbing etter avtale med familien Collett har rett til å båndlegge et beløp til sikkerhet for skatt. Det anføres som saksbehandlingsfeil at retten ikke har tatt standpunkt til avtalens rekkevidde eller om etterfølgende forhold har ført til at avtalen er endret. En slik avgrensning av saken er i strid med tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 4 jf §15.
Det er videre anført at retten for å kunne ta standpunkt til avtalens innhold, prejudisielt måtte vurdere om firmaet overhodet hadde et ansvar for de kjærende parters skatteforpliktelser, og hvor omfattende dette ansvar i tilfelle var. Dersom det ikke foreligger et subsidiært skatteansvar, er det ikke grunnlag for å stadfeste namsrettens kjennelse, slik lagmannsretten har gjort. Det er en klar feil som må føre til opphevelse at lagmannsretten ikke har gått inn på anførslene i kjæremålet til lagmannsretten og prosesskriftene 19 mars, 24 april og 2 juni 1992, hvor det med en utførlig begrunnelse er nedlagt prinsipal påstand om at skatteansvar for firmaet ikke eksisterer.
Det er videre en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten ikke går inn på de subsidiære anførslene om at et eventuelt skatteansvar gjelder et vesentlig lavere beløp enn Trygve Ebbing legger til grunn.
Til lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er det anført at selv om lagmannsrettens avgjørelse ellers skulle bli stående, må omkostningene for lagmannsretten oppheves, jf tvistemålsloven §172 annet ledd. Det forhold at båndleggelsen ble redusert under saksforberedelsen for lagmannsretten, viser at det var fyldestgjørende grunn for kjæremålet. Det er på det rene at reduksjonen skyldtes de kjærende parters anførsler for lagmannsretten.
Albert P Collett, Axel R Collett, Karin Collett og Ragnhild Collett har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Lagmannsrettens kjennelse og saksbehandling oppheves, og saken hjemvises til ny behandling og avgjørelse av lagmannsretten.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 endres slik at hver av partene bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten.
I begge tilfelle:
De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 6.950,-, hvorav kr 950,- er utlegg."
Trygve Ebbing har anført at det ikke var nødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på spørsmålet om skatteansvar. Retten la til grunn at det forelå en bindende avtale mellom partene "uansett hvem av partene som har den riktige oppfatning av skatteansvaret etter skatteloven og selskapsloven bestemmelser". Lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse med hensyn til avtalens gyldighet kan ikke prøves av kjæremålsutvalget.
Når det gjelder avtalens rekkevidde, fremgår det klart av brevet 16 februar 1989 at det tilligger familien Collett selv å sørge for meddelelse fra vedkommende skattemyndighet for å få båndleggelsen begrenset eller opphevet. Den reduksjon Trygve Ebbing har foretatt, er skjedd av velvilje og uten at det foreligger noen plikt til det.
Til lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er det anført at reduksjonen ikke er skjedd som følge av at denne sak ble igangsatt, men av imøtekommenhet fordi det er fremkommet beregninger som viser at sikkerhetsstillelsen var unødvendig omfattende.
Trygve Ebbing har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Trygve Ebbing tilkjennes saksomkostninger med kr 8.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Angrepet på lagmannsrettens avgjørelse om å stadfeste namsrettens kjennelse, foreligger som et videre kjæremål, der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling - mangelfull begrunnelse av lagmannsrettens kjennelse. Utvalget kan prøve om det foreligger noen slik feil, jf. §404 nr 2.
Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse slik:
"Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om hvem av partene som har den riktige oppfatning av skatteansvaret etter skatteloven og selskapsloven bestemmelser. Spørsmålet i denne omgang er om det mellom partene foreligger en avtale som får innvirkning på det tvangsgrunnlag som Collett har etter voldgiftsdommen av 20 mai 1988, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15. Brevet fra Collett ved h.r.advokat Johan Hjort datert 16 februar 1989 gir klart uttrykk for Colletts aksept av at et skatteansvar beregnet til kr 12.102.496,- blir behandlet slik Ebbing har gjort, ved å holde dette beløp tilbake og sette det inn på sperret konto. Det forhold at Collett senere endrer oppfatning både med hensyn til forståelsen av skatteloven og når det gjelder beregningen av skattebeløpet, kan ikke endre dette. Collett har på fritt grunnlag og etter overveielser med juridisk bistand godtatt ordningen. Colletts aksept er riktignok foranlediget av Ebbings forslag til utbetalingsordning og sikkerhetsstillelse, men dette innebærer ikke at Ebbing derved overtar risikoen for forutsetningene om skatteansvar og beregningen av skattebeløpet. Det kan heller ikke ses at Ebbings standpunkt til et subsidiært skatteansvar og til krav om sikkerhetsstillelse medførte at det oppsto noen presset situasjon for Collett. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som viser at Ebbing har behandlet beløpet på annen måte enn det som er forutsatt i avtalen. Når det gjelder størrelsen av det beløp som er sperret, vises til følgende avsnitt fra det ovennevnte brev av 16 februar 1989:
"Mine parter har ikke selv foretatt noen beregning av skatteansvaret. For ikke å skape komplikasjoner på det nuværende tidspunkt umiddelbart før forfall av utløsningsbeløpene, aksepterer mine parter, inklusive Karin og Ragnhild Collett, at skatteansvaret fastsettes med de beløp som er nevnt i Deres notat av 7.d.m. Mine parter vil deretter ta opp til selvstendig vurdering skatteansvarets størrelse og eventuelt forhandle med de respektive ligningskontorer om en mulig reduksjon. Dette spørsmålet berører imidlertid ikke Ebbing og hans forpliktelse til å foreta utbetaling, med den sikkerhetsstillelse som fremgår av sperring på de respektive konti av de av Dem fastsatte skatteansvarsbeløp."
Det bekreftes her at Collett selv vil foreta anstrengelser for å få beregnet de riktige skattebeløp.
Rent faktisk har det også vært opp til Collett å foreta de nødvendige skatterettslige disposisjoner og henvendelser til ligningsmyndighetene for å få fastsatt det endelige skattekrav. I den forbindelse bemerkes at Ebbing under behandlingen av kjæremålet, som følge av nytt materiale om beregningen av skatteansvaret, har redusert den samlede sikkerhetsstillelse med ca 5 mill. kroner. Denne omstendighet har ført til at Collett har redusert sitt påstandsbeløp tilsvarende."
Lagmannsretten har altså lagt til grunn at voldgiftsdommen er oppfylt av Ebbing, slik han var forpliktet. Grunnlaget for at deler av oppfyllelsen kunne skje ved deponering, er å finne i partenes avtale som går tilbake til det som er uttalt i brevet av 16 februar 1989 fra familien Collets advokat. På denne bakgrunn kan kjæremålsutvalget ikke se at lagmannsretten har unnlatt å ta standpunkt til avtalens innhold. Lagmannsretten kan heller ikke ses å ha unnlatt å gå inn på det underliggende rettsforhold eller på utviklingen etter at befriende deponering var skjedd. Den bevisvurdering som ligger bak tolkingen av partenes avtale, kan kjæremålsutvalget etter loven ikke prøve.
Denne del av kjæremålet blir således å forkaste.
Det er som nevnt erklært kjæremål også over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Da det foreligger et tilfelle som nevnt i tvistemålsloven §181 første ledd, har kjæremålsutvalget her full kompetanse.
Lagmannsretten har brukt hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd om at den som forgjeves har anvendt kjæremål, skal betale saksomkostninger. Kjæremålsutvalget må ta standpunkt til om det foreligger særlige omstendigheter som bør føre til et annet resultat. Utvalget kan ikke se at så er tilfelle. Særlig bemerkes at lagmannsrettens standpunkt om å stadfeste namsrettens kjennelse ikke synes å ha frembudt slik tvil at det burde få betydning for omkostningsspørsmålet. Utvalget kan heller ikke se at det forhold at båndleggelsen ble redusert under saksforberedelsen, er en særlig omstendighet som bør få betydning for omkostningsavgjørelsen. Det vises til kjæremotpartens opplysning om at reduksjonen skjedde fordi beregninger viste at den var unødig omfattende.
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Også for Høyesteretts kjæremålsutvalg må familien Collett betale saksomkostninger.
Beløpet settes til kr 5.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, forkastes.
2. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 2, stadfestes.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Albert P. Collett, Axel R. Collett, Karin Collett og Ragnhild Collett, en for alle og alle for en, til Trygve Ebbing 5.000,- - femtusen - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.