Hopp til innhold

HR-1993-1058-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1993-05-05
Publisert: HR-1993-01058s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-01058, jnr. 1993-00463.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Langvand, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, §229, §52, §53, §54, §62, Domstolloven (1915) §71, §86, Straffeprosessloven (1981) §350, §360


Oslo byrett avsa 2 februar 1993 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ, og straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.

Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år med hjemmel i straffeloven §52 flg. I tillegg dømmes han til å betale en bot til statskassen stor kr 8.000,- - åttetusen -, eller dersom boten ikke betales, en straff av fengsel i 10 - ti - dager.

2. Han frifinnes for kravet om erstatning.

3. Han tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens dom.

Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett. Han har også påanket byrettens dom. Anken gjelder prinsipalt saksbehandlingen, subsidiært lovanvendelsen. I anken over saksbehandlingen er anført at uttrekningen av meddommere ikke er i samsvar med domstolloven §86 jf. §71. Anken over lovanvendelsen er begrunnet med at det forhold byretten har funnet bevist når det gjelder domfeltes handlinger overfor fornærmede 28 november 1991, ikke rammes av bestemmelsen om legemsbeskadigelse, straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ. Det anføres derfor at domfelte med urette er dømt etter denne bestemmelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at lagmannsrettsbehandling må nektes, at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 3 jf. første ledd, men at dommen i henhold til anken over lovanvendelsen bør endres til gunst for domfelte, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.

Det fremgår av det faktum som er beskrevet i byrettens dom at domfelte 28 november 1991 øvet slik vold mot fornærmede at forholdet rammes av bestemmelsen om legemsfornærmelse i straffeloven §228 første ledd. Det saksforhold byretten har lagt til grunn gir derimot ikke tilstrekkelig grunnlag for å henføre forholdet under bestemmelsen om legemsbeskadigelse, straffeloven §229. Domfellelsen for så vidt angår tiltalens post I må derfor endres til å gjelde legemsfornærmelse. Ut fra en samlet vurdering av de forhold domfellelsen etter dette gjelder, finner utvalget imidlertid ikke at denne endring bør få betydning for straffutmålingen.

Etter resultatet bør det utformes ny domsslutning:

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og av §228 annet ledd, første straffalternativ, jf. første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

2. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes han en ubetinget bot på 8.000,- - åttetusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.

3. Han frifinnes for kravet om erstatning.

4. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 2.000,- - totusen - kroner.