HR-1993-1079-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-10 |
| Publisert: | HR-1993-01079s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01079, jnr 1993-00446. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §186, §388 |
A, født xx.xx.1969, ble 22 april 1993 siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd. Bergen politikammer begjærte ham samtidig varetektsfengslet for tre uker med brev- og besøkskonroll.
Bergen forhørsrett avsa 22 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1969, kan holdes i varetekt frem til 12. mai 1993 kl. 15.00 med brev og besøkskontroll, jf straffeprosessloven §186 så fremt ikke annet av retten eller påtalemyndigheten bestemmes."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 26 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det foreligger feil lovanvendelse og feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten skulle ha lagt til grunn at fengsling er et uforholdsmessig inngrep i og med at det forhold han er siktet for er av en slik karakter at det ikke vil være aktuelt med ubetinget fengsel. Det er videre en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har tatt nærmere stilling til dette i sin kjennelse. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Siktede løslates.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset overensstemmende med straffeprosessloven §388 til å prøve om det foreligger feil i saksbehandlingen i lagmannsretten eller om retten har bygget på uriktig lovtolking.
Utvalget kan ikke se at det foreligger slike feil ved lagmannsrettens avgjørelse. Lagmannsretten har referert den kjærende parts anførsler utførlig og gitt en nærmere begrunnelse for avgjørelsen. Den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.