HR-1993-1102-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-14 |
| Publisert: | HR-1993-01102s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01102S , jnr. 1993-00367. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §39, §54, §62 |
I straffesak mot A, født xx.xx.1953, avsa Eidsivating lagmannsrett den 13 november 1986 dom med slik slutning:
1. A, født xx.xx.1953, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 og §54 nr. 3, til en straff av fengsel i 4 - fire - år som innbefatter Oslo byretts dom av 17. september 1984. Til fradrag kommer 345 - trehundreogførtifem - dager for utholdt varetektsarrest.
2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende de sikringsmidler som er nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a - f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. A dømmes til å betale oppreisning til B med 30.000 - tredvetusen - kroner, oppreisning og erstatning til C med kr 33.234 trettitretusentohundreogtrettifire - kroner og oppreisning og erstatning til D med 31.700 - trettientusensyvhundre - kroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Dommen ble av domfelte påanket til Høyesterett. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 12 desember 1986 ble anken nektet fremmet.
Domfelte ved advokat Roger Foyn har den 14 januar 1993 begjært saken gjenopptatt. Gjenopptagelsesbegjæringen er begrunnet med at det foreligger nye bevis eller omstendigheter som kan føre til frifinnelse eller mildere straff, at rettens administrator var inhabil samt at det har foreligget falske etterforskningsdokumenter idet det er anført at en politibetjent hadde "omskrevet" en vitneforklaring som ble fremlagt under hovedforhandlingen.
Statsadvokaten avga den 17 februar 1993 uttalelse til gjenopptagelsesbegjæringen.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 16 mars 1993 kjennelse hvorved gjenopptagelsesbegjæringen ble forkastet.
Den nærmere begrunnelse for gjenopptagelsesbegjæringen fremgår av lagmannsrettens kjennelse. Domfelte har rettidig påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet. Ifølge brev av 3 mai 1993 fra advokat Foyn ber man om at kjæremålet vurderes ut fra de forhold som allerede er fremkommet i begjæringen om gjenopptagelse til lagmannsretten.
Det påberopes imidlertid ikke inhabilitet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at begjæringen om gjenopptakelse ikke kan føre frem, og finner det tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens begrunnelse. Lagmannsrettens kjennelse blir således å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.