HR-1993-1115-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-14 |
| Publisert: | HR-1993-01115s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01115, jnr. 1993-00513. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, Straffeprosessloven (1981) §350, §360 |
Ved tiltalebeslutning utferdiget 26. januar 1993 ble A satt under tiltale ved Vesterålen herredsrett til fellelse etter straffeloven §166 første ledd. Grunnlaget var:
"Natt til 2 oktober 1992 forklarte hun til lensmannsbetjent Trond Olsen ved Øksnes lensmannskontor at hun tidligere samme natt hadde vært fører av en Ford Sierra personbil med registreringsnummer RF - - - i forbindelse med et trafikkuhell. Hun forklarte seg slik til tross for at hun visste at det var hennes bror B som ved anledningen hadde vært fører av bilen."
Ved Vesterålen herredsretts dom av 9. mars 1993 ble A frifunnet.
Statsadvokatene i Nordland har anket over saksbehandlingen, idet det gjøres gjeldende at domsgrunnene er uklare og hindrer prøvelsen av om forsettskravet er riktig anvendt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1, jf. §360 annet ledd nr. 8.
Om saksforholdet uttaler herredsretten i dommen:
"Retten finner det bevist at tiltalte ikke var bevisstløs da hun gav sine opplysninger til Olsen om at hun hadde kjørt. Hun forstod hva hun sa og at det ikke var riktig. Olsen var i uniform og tiltalte skjønte at hun snakket med en polititjenestemann." Når herredsretten til tross for dette kom til at tiltalte måtte bli å frifinne, bygger det såvidt skjønnes på at retten var "i tvil om tiltalte, da hun svarte på Olsens spørsmål, forstod at hun ved sine svar forsøkte å gi beviser som skulle frita broren for promillekjøring eller om hun mekanisk gjentok det broren hadde bedt henne si uten å vite hvorfor hun sa det". Det som her først uttales etterlater uklarhet om herredsretten har stilt krav til hensikt. Det som deretter følger er vanskelig å forene med det forhold herredsretten har funnet bevist og som er gjengitt ovenfor.
Herredsrettens dom etterlater slik tvil om kravet til forsett er anvendt riktig at dommen med hovedforhandling må bli å oppheve.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.