Hopp til innhold

HR-1993-114-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-02-25
Publisert: HR-1993-00114k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 114 K/1993, jnr 67/1993
Parter: Sigurd Berntsen mot Sparebanken Nord-Norge (advokat Anders Hjort).
Forfatter: Røstad, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §154, §163a, §153


I klagesak, som gjelder utkastelse fra eiendom solgt på tvangsauksjon, avsa Nord-Troms namsrett 6 november 1992 kjennelse med slik slutning:

"1. Klagen forkastes.

2. Sigurd Berntsen betaler innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse kr 1.000,- kroner ettusen 00/100 i saksomkostninger til Sparebanken NordNorge."

Sigurd Berntsen påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 11 desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sigurd Berntsen til Sparebanken Nord-Norge kr 1.000 -ettusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

Kjennelsen ble postforkynt for Sigurd Berntsen med forkynnelsesdato 22 desember 1992.

Sigurd Berntsen har 20 januar 1993 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at kjæremålet må anses å være rettidig. Ut fra resultatet i saken anses det unødvendig å redegjøre for anførslene med hensyn til realiteten i saken.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet fremmes.

2. Lagdommer Ellen Mo er ugild til å gi kjennelse i saken. Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak 648/1992 K oppheves derfor. Videre oppheves namsmannens beslutning om utkastelse og namsrettens kjennelse om å forkaste klagen over namsmannens beslutning.

3. Spørsmålet om saksomkostninger og renter i sak mellom Vital Forsikring a/s skal sluttbehandles i namsretten.

4. Det økonomiske oppgjør mellom Sigurd Berntsen og Sparebanken Nord-Norge henvises til behandling som sivil tvistesak for Nord-Troms herredsrett som 1. instans. Subsidiært til pkt. 3 behandles i tilknytning til sivil tvistesak som nevnt under pkt. 4.

5. Sparebanken Nord-Norge skal betale Berntsens utlegg til rettsgebyrene for alle retter."

I prosesskrift av 22 januar 1993 har Sigurd Berntsen presisert at det i påstanden om at saken fremmes også ligger en subsidiær begjæring om oppreisning dersom retten finner at kjæremålet ikke er rettidig fremsatt.

Sparebanken Nord-Norge har anført at kjæremålsfristen er oversittet. Oppreisningsbegjæringen må også anses for sent fremsatt, og uansett foreligger det ikke grunnlag for å imøtekomme oppreisningsbegjæringen.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet:

Prinsipalt - kjæremålet avvises.

Subsidiært - Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Oppreisningsbegjæringen: Prinsipalt - begjæringen avvises.

Subsidiært - begjæringen forkastes.

3. Sigurd Berntsen pålegges å betale sakens omkostninger til Sparebanken Nord-Norge."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for Sigurd Berntsen gjennom posten etter domstolsloven §163a. Det er opplyst at forkynnelsestidspunktet i forkynnelsesskjemaet var oppgitt til 22 desember 1992. Det er dette tidspunkt som er avgjørende, selv om Berntsen mottok kjennelsen tidligere, jf forskrift av 11 oktober 1985 §7 annet ledd. Fristen for å erklære kjæremål løp således ut 5 januar 1993. Det har ingen betydning for kjæremålsfristens løp at det var rettsferie eller at Berntsen var sykmeldt da han mottok kjennelsen. Kjæremålserklæringen av 20 januar 1993 er således inngitt for sent.

Subsidiært har Berntsen begjært oppreisning. Fristen for å begjære oppreisning er i dette tilfellet to uker "efterat det ble anledning til det", jf domstolloven §154 første ledd. Utgangspunktet for fristen må være mottakelsen av lagmannsrettens brev av 5 januar 1993, der Berntsen ble gjort kjent med at kjæremålsfristen var utløpt. Det er opplyst at brevet ble mottatt 7 januar, og fristen etter §154 løp således ut 21 januar 1993. Spørsmålet om oppreisning er ikke nevnt i kjæremålserklæringen av 20 januar, men i det supplerende prosesskrift av 22 januar heter det: "For å unngå misforståelser vil en presisere at en i påstanden om at saken fremmes også legger en subsidiær begjæring om oppreisning dersom retten finner at kjæremålet ikke er rettidig fremsatt". Det avgjørende i forhold til §154 vil således bli om kjæremålserklæringen kan tolkes slik at den inneholder en subsidiær begjæring om oppreisning.

Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å tolke kjæremålserklæringen på denne måte. Man finner imidlertid grunn til å peke på at kjæremålsutvalget ikke i noe tilfelle ville gitt oppreisning i dette tilfelle. Forsømmelsen må legges Berntsen til last, og det foreligger ikke særlige omstendigheter som taler for oppreisning, jf domstolsloven §153 første ledd.

Kjæremålet blir etter dette å avvise.

Sparebanken Nord-Norge tilkjennes saksomkostninger med kr 2.000,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet avvises.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sigurd Berntsen til Sparebanken Nord-Norge 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.