HR-1993-1147-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-19 |
| Publisert: | HR-1993-01147s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1992-01147 S, jnr. 1993-00422. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §271, Straffeprosessloven (1981) §396, §270, §29, §388, §391 |
Saken gjelder kjæremål i sak om gjenopptagelse av straffesak.
Stavanger byrett avsa 8 november 1991 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §271 jfr. §270, første ledd nr. 1 til en straff av fengsel i 3 - tre - år, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes A for alltid retten til å drive næringsvirksomhet, herunder retten til å inneha styreverv eller stilling som daglig leder i noe selskap.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen til å betale kr 4750000,- - kronerfiremillionersjuhundreogfemtitusen - til B og C.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 25000,- - kronertjuefemtusen-."
A anket til Høyesterett og begjærte fornyet behandling for lagmannsretten. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 20 februar 1992 ble lagmannsrettsbehandling nektet, og anken ble nektet fremmet.
I udatert begjæring, mottatt i Stavanger byrett 5 februar 1993, har domfelte begjært saken gjenopptatt.
Stavanger byrett avsa 9 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 4 mars 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
I byrettens og lagmannsrettens kjennelser er det gjort rede for saksforholdet og for domfeltes synspunkter angående gjenopptagelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålserklæringen vist til begjæringen for byretten og kjæremålet til lagmannsretten. Kjæremålet knytter seg til forståelsen av straffeprosessloven §396 annet ledd.
Gjenopptagelsesbegjæringen er begrunnet med to nye opplysninger. Det kan ikke være riktig å anse de nye opplysningene som "åpenbart" betydningsløse. Åpenbartkriteriet må vurderes i forhold til bestemmelsen i straffeprosessloven §391. Her kreves det at det foreligger en opplysning som "synes egnet" til å føre til frifinnelse. Dette sammenholdt med det som uttales i Bjerke/Keiserud "Straffeprosessloven" (1986) side 369-370 burde lede til at begjæringen ikke avvises uten rettsmøte. Behovet for dette er særlig knyttet til den nye eller mer nyanserte vurdering vitnet Arenaz har av saken. Det er nødvendig at han avhøres direkte for den rett som skal avgjøre gjenopptagelsesspørsmålet. Rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388.
Kjæremålet angir å gjelde tolkingen av straffeprosessloven §396 annet ledd.
Lagmannsretten har i kjennelsen referert Berglis anførsler vedrørende forholdet mellom straffeprosessloven §391 nr 3 og §396 annet ledd. Retten har etter en samlet vurdering av de opplysninger som er fremlagt i gjenopptakelsesbegjæringen og det som tidligere har foreligget, kommet til at det nye som påberopes "åpenbart er uten betydning." Det er ikke noe i lagmannsrettens begrunnelse som gir holdepunkter for å anta at den har tolket loven uriktig ved å stille for små krav til anvendelsen av bestemmelsen i straffeprosessloven §396 annet ledd. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.